Rastløs i min sjuende reiseuke

God helg!

I dag er det 1. november, og jeg er inne i min sjuende uke her i Australia. Min lengste reise/ferie/utenlandsopplevelse noensinne. Tingen er også at jeg kun er i startfasen. Det er i hvert fall slik jeg føler det. Jeg har jo fortsatt ikke noen fast jobb og jeg vet aldri hvor jeg bor neste uke. Været er fortsatt varmt, folka er fortsatt kule og alt står bra til med meg.

For jeg er fortsatt i Brisbane, på samme hostel som tidligere, med mange av de samme folka som var her for tre uker siden. Men som i Sydney begynner jeg nå å merke at rastløsheten dukker opp igjen. Jeg tror tida er inne for å flytte på seg igjen. Grunnen er mye den samme som tidligere. Jeg trenger en fast jobb som betaler mer enn 15 dollar i timen, og det tviler jeg på at jeg vil finne her. Jeg har fortsatt ikke fått noe svar på de over 30 jobbsøknadene jeg har sendt ut, og det legges ikke ut noe særlig jobber om dagen heller. Det er så utrolig kjedelig å søke på jobber uten å få et eneste svar. Jobbene jeg har søkt på er som jeg har nevnt tidligere jobber innen «general labour». Altså alt mulig innen byggebransjen, håndverker etc. Det jeg ikke har søkt på er jobber innen servering. Jeg er virkelig ikke en person som vil jobbe om kelner, vert eller slike ting. Foreløpig er jeg ikke desperat nok til å søke på slike jobber, kun desperat nok til å gjøre hva som helst annet. Jeg tok jo også "White Card" for å kunne jobbe på byggeplasser, men til ingen nytte foreløpig. Det kortet ligger nå i Sydney på kontoret til Work and Travel Company, men jeg trenger å vite hvor jeg skal bo ti dager framover for at de kan sende meg det. Og det vet jeg ikke enda. 

Denne uka har jeg hjulpet et par i Red Hill å renovere huset deres. De skal nemlig selge det og pusser det derfor opp først. Virkelig hardt arbeid. Arbeidsdagene er aldri kortere enn ni timer, og jeg bruker en time på å gå hver vei. Temperaturen er minimum 25-30 grader og noen ganger godt over 40 i sola. Knærne og ryggen verker etter å ligge, sitte på huk, kravle, lene og bøye seg mens jeg maler eller graver. Alt for 15 dollar i timen, og et samvær med to andre backpackere som ikke snakker engelsk rundt meg. I går stod vi alle tre i samme rom og malte. De snakket kun tysk med hverandre. Selv om engelsken deres er bra. Jeg avbrøt også hvert kvarter for å få dem til å oversette eller bytte språk, men til ingen nytte. Etter to minutter engelsk skiftet de tilbake. Det er så utrolig tragisk og frekt. De tok heller ikke hintet da jeg snakket stygt om dem høyt til meg selv på norsk.

Men selv om timene går sakte, jobben er hard og dagene lange, er det penger i banken. Eller mer korrekt, penger i hånda. Bedre å tjene penger enn å ikke tjene noe i det hele tatt!

Sliten, svett og møkkete på vei hjem fra jobb. 

Suncorp Stadium markerer at jeg er halvveis til og fra jobb. 

Dette er Dowse Street, og jeg forsøkte å ta bilde av den bratteste bakken jeg noen sinne har gått opp. Det er ikke så lett å se dessverre. HATER denne bakken. 

Brisbane sett fra Roma Street Parkland. Gikk en annen vei hjem på torsdag. Forandring fryder. 

Høye bygninger er kult! 

Gikk nesten på denne. Øgler er nemlig ikke like sjeldne i Australia som i Norge. 

Jeg vurderer nå å stikke til Griffith neste uke, et lite sted fem timer fra Sydney. Tony og Timon (to tyske kompiser) jobbet på en vingård der noen måneder og tjente gode penger. Det kan faktisk være mulig å spare opp 7000-9000 dollar på tre måneder. Den summen hadde gitt meg muligheten til å kjøpe en bil og reise langs østkysten i kanskje to måneder. Noe jeg har veldig lyst til å gjøre. Kanskje også spare såpass mye penger at jeg kan ta en tur til New Zealand! Det hadde vært dritkult.

Jobben er på en vingård, så pakking, plukking, klipping og bæring fyller opp dagene. Fikk nummeret til sjefen ved et av arbeidshostellene der nede i går, så skal ringe han opp i morgen og høre om han har en seng ledig neste uke. Kanskje to hvis Max vil bli med. 

Det er ganske langt til Griffith fra Brisbane, så tenker å bruke en uke nedover. Kanskje besøke Gold Coast, Byron Bay, Coffs Harbour, og et par steder til på veien. Nyte litt mer sol og strender før jeg eventuelt tilbringer tre måneder på en vingård langt i ingenmannsland. 

Tony og Timon var forresten to av fem kompiser som dro fra Brisbane i dag. Mens T og T fløy til Cairns for å møte noen venner, kjørte Ben, Phil og Sascha sørover mot Sydney. Phil og Sascha reiser snart hjem etter å ha vært borte i elleve måneder, mens Ben skal forsøke å skaffe jobb i Sydney.

Derfor var det grillfest i går kveld, for å si ha det til folka. En grillfest jeg rakk etter å ha løpt hjem fra jobb (sliiiit). En fest og høy musikk passet perfekt til å si ha det til godt folk.

Hostellets bakgård aka festsona

Meg og Mattia. Forstår ikke hånd-poseringa mi. Bokstavelig talt første gang jeg har gjort det der. Australia ass. 

Timon og Tony. 

To ferskinger, Constantin og Tony, ved siden av "Toni" (Antonia).

 I dag har jeg ingen andre planer enn å slappe av. Kroppen er støl og stiv, og boka mi har ligget på samme sted for lenge. Morgendagen skal gå til det samme, bare foran svømmebassenget. Viktig å være uthvilt når klokka ringer 05.30 mandag morgen. Jobben i Red Hill er nemlig ikke ferdig. Jeg skal jobbe mandag og onsdag, og så får vi se. Dalia (hun som eier huset) sa det kanskje er så mye igjen å gjøre at jeg kan jobbe til og med fredag.