Victor Harbour, Australia Day og mat

Hei igjen dere!

Jeg lover å ikke være like irritert og lei denne gangen som jeg var da jeg skrev forrige blogginnlegg. Jeg er jo faktisk en lystig, morsom og hyggelig person. Det var bare at jeg mistet motivasjonen og lysten til å skrive blogg en stund.

Etter forrige innlegg har ett par stykk sagt at de har slitt med å komme med kommentarer på bloggen. Dette kan godt være, men selv har jeg ingen problemer så det er vanskelig å vite om noe er galt. Flere har også klart å kommentere så jeg vet ikke helt greia der. Jeg vil uansett påstå at det hadde vært mulig å stille spørsmål på epost og Facebook også om dere lurte på noe. Min kjære søster er en av dem som plutselig kom med spørsmål ETTER jeg klagde. Takk for dem. Jeg kommer til å samle opp litt info og bilder til et eget matinnlegg. Noe jeg syns hørtes litt kult ut.

Jeg tror likevel at jeg ikke vil komme med flere slike ønsker eller oppmuntringer til dere lesere på en stund. Det er så kjedelig og kjipt når det ikke skjer noe. Derfor vil jeg heller fortsette som tidligere. Skrive litt om tanker, hva jeg har gjort og hva jeg ønsker å gjøre her i Australialand. Den utrivelige sinnstemninga jeg befant meg i da jeg skrev forrige innlegg resulterte i at jeg ikke nevnte noe av hva jeg har gjort i det siste. Derfor kommer det en liten oppdatering her.

Jeg heter fortsatt Magnus Lutnæs Aas, er 25 år gammel med en litt tynn hårmanke og null tatoveringer. Jeg har heller aldri hoppet i fallskjer, vært på hvithai-safari, eller slåss med en krokodille. Det blir spennende å se om alt dette stemmer på slutten av tida her nede. Jeg er også i Adelaide på samme hostell og jobber ved den samme bedriften jeg gjorde før jul. Utenom dette er det ikke så altfor mye spennende som skjer. Det merker jeg også. Dagene er veldig like. Jeg står opp tidlig, jobber åtte timer med hjernedøde og kjedelige oppgaver, drar hjem og trener, og spiser middag. Etter dette har jeg tre, fire timer før jeg legger meg. Ikke akkurat mye tid til eventyr. Det er i helgene vi virkelig kan backpacke og dra på sightseeing, om vi har penger til det.

Forrige helg dro for eksempel jeg og Max ned til Victor Harbour. Et sted som i følge både turistbøker, kollegaer og internett påstod var både vakkert og fint. Det var det også, men jeg tror vel det hadde vært enda flottere om himmelen var skyfri og vinden ikke så sterkt. Det var rett og slett ganske kaldt der nede. Vi så heller ingen pingviner. En eldgammel gubbe fortalte oss i etterkant at antallet pingviner i området har sunket fra rundt 4000 til 37. Ja, det stemmer. Trettisju stykk. Trist.

Det er ikke så mye mer å si egentlig. Se på bildene jeg tok fra området i stedet!

Over til noe helt annet.

Jeg vil trekke fram et poeng fra forrige innlegg. Jeg nevnte at jeg ikke akkurat savner alt ved den norske mentaliteten. Som det manglende initiativet og frykten for å stikke seg fram. Det er likevel en del ting jeg savner fra kjære Norge. Familien er selvsagt inkludert, men her vil jeg nevne de mindre tingene.

Slik ser det ut når jeg snakker med Mamma på Skype når hun er barnevakt. 

Det første er noe jeg brukte alt for mye penger på i Norge. Noe jeg «trengte» å få i meg hver dag. Noe som med sine mange smaker var avhengighetsskapende i en hverdag som min. Nemlig Skyr! Den fettfrie, ikke fullt yoghurt, yoghurten med en litt tykkere konsistens. Favoritten min var den blå. Blåbærsmak. Mmmmm. Det savner jeg! En om morgen, en til lunsj, en til etter trening og kanskje en liten kveldssnacks? Yoghurten her nede er nemlig helt  vanlig. For flytende og ikke i små beholdere.

Jeg håper en av dem som henter meg på flyplassen i juni tar med seg en blå skyr ass!

Det neste jeg vil nevne er også en matvare. For mange kanskje forståelig, og for andre helt utrolig. Det virker nemlig som om man enten liker eller hater denne matvaren. Jeg savner nemlig makrell i tomat! WOOOOOOOW ikke sant?!?!?!! Jeg spiste mye makrell i tomat der hjemme. Et trygt, godt og sunt pålegg. Det eneste jeg ikke savner ved makrell i tomat er hvordan du ALLTID får en liten sprut tomatsaus på klærne når du åpner boksen. Alltid!

Og siden jeg først er inne på matvarer og pålegg, så er det en essensiell matvare til jeg savner. Jeg savner ORDENTLIG GROVT BRØD!! Herregud jeg er lei sandwichbrød. Det er faktisk umulig å kjøpe et brød på matbutikken her som ikke er oppskåret. Ring Ripley! Selv om du får såkalt wholegrain (eller fullkorn). Det er rett og slett ikke grovt nok!

En liten digresjon her. Tenkt om jeg kunne dratt 15 år tilbake i tid og vise den siste setningen her til meg selv. Jeg klarer ikke finne grovt nok brød her i Australia. Da jeg var ti år gammel var jeg så redd for korn i brødet av jeg nesten plukket av sesamfrø på skorpa. Vet du hva jeg ville sagt til meg selv? Skjerp deg! Haha.

Den neste tingen jeg savner er Pondus! Ja, dere leser riktig. Pondus som i tegneserien Pondus, med pubeieren og fotballgale Pondus. Jeg savner å lese en norsk, morsom og god tegneserie. Hvordan går det med Sneipen, Jokke, Beate, Bjarne, Günther og resten av gjengen? Jeg håper i det minste at bladet fortsatt eksisterer og at pappa har kjøpt alle sammen, slik at jeg kan lese gjennom alle da jeg kommer tilbake i sommer.

Jeg savner også norske TV-nyheter. Både NRK og TV2. Nettaviser får jeg lest ganske lett, og det gjør jeg også, men det er vanskelig å få sett TV-nyhetene. Debatter, studiogjester og innslag med norsk tale. Internett her nede er aldri godt nok til å streame nyhetene. NRK vil ikke vise innhold utenfor Norge, og TV2 sin videoavspiller er en av de dårligste jeg veit om!

Digresjon er moro!: Når det kommer til radio har jeg begynt å laste ned podcaster på telefonen som jeg hører på mens jeg jobber. Å kutte rør med hørselvern i åtte timer blir faktisk mye bedre med Radioresepsjonen, Serial, True Murder og andre ting på øret!.

Det nest siste jeg vil nevne er ikke en ting, men mer en handling. Og jeg vil bare nevne først at jeg fortsatt er en utrolig tøff og skummel mann med høy smerteterskel, hår(strå) på brystet og skjegg i ansiktet. Dessuten liker jeg sport og har svart som favorittfarge. Sånn. Husk på alle disse tøffe og maskuline tingene. Jeg savner nemlig å klemme. Gi mamma, pappa, og Ida en ordentlig kos. Jeg sverger, her om dagen ga jeg nesten boksesekken på treningssenteret en kos. Men jeg kom på at jeg var en tøff mann og slo til den ett par ganger i stedet. Poff! Dunk! Bang! Hit! Punch! (Lydeffekter fra slagene mine der altså).

Det siste jeg kommer på av ting jeg savner er hunder. En hund å gå tur med, som smiler til deg, vil leke med deg, er kosete og alltid blid. Kanskje jeg skal jobbe frivillig på et hundesenter eller noe her nede? Jeg er faktisk littegrann seriøs. For selv om det er eksotiske dyr som kenguruer, hvihaier og koalabjørner her nede, kan ikke de sammenligner med selskapet en hund gir. Kan du se for deg en hvithai på fanget i sofaen? Nei.

Okei, så over til livet her i Adelaide uten disse tingene. Forrige mandag var det nasjonaldag her i landet. Og nei, det er ikke i nærheten like fargerikt, koselig, folkefestete (?) som i Norge. Jeg bla faktisk ganske skuffa. Været var ikke det beste denne dagen, så jeg droppet å stikke til stranda. Dagen ble heller tilbragt i byen og ut på ettermiddagen så jeg også den lokale paraden. En parade som jeg ikke tror er ment for australierne. Det var nemlig bare diverse klubber, foreninger og organisasjoner i dene paraden. Det meste for andre nasjonaliteter. Byen var heller ikke pyntet med flagg, det var ingen korps eller andre band som spilte nasjonalsangen, og det var ingen som ropte hurra eller et rungende «Australia». Jeg så uansett to kule biler, et kult flagg (TONGA!!!) og noen sittende asiatiske kvinner.

Jeg var vel også den eneste ungen som koste seg med en is. En for meg naturlig tradisjon på nasjonaldagen. I Norge kaller vi jo bare dagen 17. mai. Det er liksom godt nok for oss. Her i Australia kaller de dagen Australia Day. Ikke helt det mest oppfinnsomme jeg har hørt, men la gå. Jeg tror i etterkant at alle australierne var på stranda den dagen og grilla. Selv om været ikke var det beste. «Shrimp on the barbie!» Grilling er store greier her nede dere! Jeg spiste jo for eksempel grillmat på julaften, for dere som husker det.

Har jeg forresten nevnt at jeg kjøpte nye Nikesko for ett par uker siden? Ikke? Sjekk de ut a!

Jeg avslutter med et veldig tilfeldig bilde jeg tok i lunsjpausen på jobb her om dagen.

Dagens innlegg var litt hit og dit, men det er fordi jeg forsøker å komme på alt jeg ikke nevnte i forrige innlegg. Kanskje jeg har glemt noe, men det kommer i neste. Nå handlet det først og fremst om å komme tilbake med et litt mer lettbeint innlegg.

OH! Her er to ting jeg glemte, men kom på igjen. Jeg har kjørt bil med MANUELL gir! Har blitt sendt ut på jobben for å hjelpede som monterer produktene, og da har jeg kjørt to ulike drittbiler. Det var faktisk utrolig moro å kjøre manuell igjen. Det ble på en måte en slags utfordring å gire perfekt med feil hånd. Se hvor rart det ser ut a dere:

Og her en bilselfie av meg! I arbeidsskjorte. ALLE i Australia bruker slike neonfargede skjorter. Som en del av beskyttelsesutstyr sammen med ståltupp-sko, hørselvern og beskyttelsesbriller.

Her er også en stor sykkel som stod i sentrum av Adelaide under Tour Down Under.

Snakkes!

På trening, i hard kamp om å få tilbake sprettrumpe, og guns på armene.