Valentines Day, en koalabjørn og Hannibal Lechter

Hei kjære lesere!

Jeg håper uka deres har starta superbra og at dere koser dere hjemme i sofaer, skinnstoler og saccosekker mens dere leser bloggen min. Eller på toget med telefonen i hånda og musikk på øret.

For det er jo faktisk mulig å gå inn på en internettblogg hvor som helst i disse dager. Husker dere den tida da internett var nytt, og du måtte «ringe» inn for å koble opp? En grusom melodi med skjærende lyder som resulterte i en internetthastighet som ikke lignet grisen. Det var tider! Jeg husker ikke helt hva jeg gjorde på internett på den tida, men jeg tror jeg spilte spill kanskje? Hmm.. Jeg er ganske sikker på at jeg spilte nettspill, lasta ned musikk og gikk inn på gamesradar for å finne juksekoder til playstation 2-spillene mine. XXR1R2OOXL1L2R2. Slik kunne en kode for evig liv i Crach Bandicoot 2 se ut.

Jeg vet forresten ikke hvorfor jeg begynte bloggen med å snakke om dette, for det har faktisk ikke noe sammenheng med det jeg har å fortelle.

Jeg kan jo starte å fortelle litt om hva jeg gjorde i helga og på Valentines Day. I forrige innlegg fortalte jeg jo at jeg og Max måtte finne oss et annet sted enn hostellet å sove i to netter, mens en cricket-vmkamp ble spilt i byen. Vi sleit faktisk ikke med å finne et sted heller. Vi dro 15 minutter sørover til en campingplass ved Brown Creek Hill. En campingplass med campingkjøkken (inkludert kjøleskap, fryser, grill, pizzaovn), svømmebasseng (!!!!!!), tennisbane og tv-rom. Alt for kun 15 dollar natta. Det er faktisk ikke så verst! Vi ble også mottatt av en fantastisk nydelig koalabjørn. Jeg tok bilder og video. Sjekk det ut!

IMG 3924 from Magnus Lutnæs Aas on Vimeo.

Så, nå har dere sett en koala løpe også. Det ser ganske teit ut gjør det ikke? Haha. Humper bortover bakken liksom. Utrolig flotte og søte dyr da! Skikkelig australsk. Dessverre så var dette den første og siste gangen vi så en koala i eller rundt campingplassen.

Vi spilte også tennis på lørdagen. Gratis tennisracketer (?) og tennisballer var i resepsjonen. Jeg som en gammel squashspiller hadde jo selvsagt store forventninger om å være god! Alle timene jeg har spilt med meg selv på playstation 3 lå også i bakhodet. Jeg «visste» jo hvordan jeg skulle gjøre alt. Bevege meg, serve, skru, spinne og stønne. MEN, det var faktisk ikke så lett. Nå var banen dekket av ujevn asfalt og blader, og tennisballene grusomt dårlige, men det ble ikke noe Andy Roddick server eller Roger Federer backhands. Maria Sharapova-stønninga var vel det jeg fikk til best. Det og banninga til John McEnroe. Uff. Av de to settenevi spilte, så skal det sies at jeg vant, men det var ikke kun på grunn av ferdighetene mine. Det var nok like mye motspilleren min.

Følelsen jeg hadde før start. 

Følelsen det skulle vise seg jeg kom til å ha etterpå...

Så lørdagen gikk altså til å dra til campingplassen, spille tennis, henge ved bassenget og handle mat. Vi grilla nemlig pølser og kyllingspyd den kvelden, med coleslaw og øl ved siden av. Coleslaw er sånn kald salat av kål, gulrøtter, dressing og eddik (?). Ganske godt og en god avveksling fra potetsalat, som jeg nesten ALLTID kjøper i stedet. Australsk potetsalat er uansett ikke like god som den norske! «Ikke den, ikke den, men Denja». Er det ikke slik reklamen går?

Noe valentine-stemning var det ikke. Jeg lurte dere kanskje litt i introen, men det var ikke noe som hinta om kjærlighet, date-stemning, sex eller flørting denne dagen. Det nærmeste må vel ha vært da jeg sprutet klorvann på en gammel tante da jeg hoppet i bassenget tidligere på dagen. Ja, det var faktisk det eneste som ble sprutet den dagen…

Digresjon. Jeg kjøpte en ny bok på fredag! Jeg holder på egentlig på å lese med gjennom John Connolly-serien om privatetterforsker Charlie Parker. Strålende greier. Dessverre er det vanskelig å finne bøkene i serien. De to siste jeg har lest her nede har jeg bestilt til bokhandelen. Så denne gangen måtte jeg velge noe annet enn Connolly. Den neste boka i serien (The Lovers) måtte nemlig bestilles fra USA og ville ikke komme fram før om (kanskje) tre uker. Hvem vet om jeg er i Adelaide da liksom?! Så gjett hva jeg kjøpte! Den Røde Drage av Thomas Harris. Boka som startet historien om Hannibal Lechter. Nattsvermeren er jo en av favorittfilmene mine, men jeg har slitt med å få tak i boka i Norge. Så da jeg fant ut at bokhandelen her nede hadde alle fire bøkene (Den Røde Drage, Nattsvermeren, Hannibal og Hannibal Rising) så kjøpte jeg like greit den første. Har kommet rundt 100 sider uti nå, og det lover godt. Gleder meg allerede til neste bok. Tihi, hvem skulle tro at jeg, Magnus Lutnæs «filmnerd» Aas, skulle bli en bokorm?!? Det neste må vel bli at jeg får meg en kjæreste?? LOL. Haha. Ikka ta helt av nå Magnus!

Søndag våknet jeg opp fyllesjuk og svett. Jeg drakk nemlig seks pils lørdag kveld, noe som er mye for en fyr som ikke drikker særlig ofte. Dessuten var det rundt 30-35 grader inne i bilen den natta. Det lille jeg hadde av vann i kroppen må ha rent ut av porene mens jeg sov, for når jeg våknet banket Mr. Bakrus på hodedøra og tunga satt nesten fast i ganen. Ganske bomullmunn med andre ord!

Jeg valgte derfor å drikke to liter vann til frokost, mens jeg spiste to rundstykker med tunfisk og et med Nutella! Herregud det er godt! Deretter gikk jeg opp på en fjelltopp med en ganske fin utsikt mot Adelaide. Det var også et ensomt tre oppe på toppen der. Sjekk disse to bildene. Et med et ensomt tre, og et med et tre pluss en fyllesjuk nordmann.

Der nede lå campingplassen. Utrolig bratt bakke det der viste seg å være. 

Resten av dagen gikk til å ligge ved bassenget med boklesing, Radioresepsjon på podcast og bading. Her gikk også hodepinen over etter hvert, noe som gjorde at søndag kveld ikke ble så ille jeg hadde frykta på forhånd.

I morges våknet vi opp 05.30 for å rekke jobb 07.00. Vi trengte nemlig litt ekstra tid til jobb da vi befant oss lenger sør enn vi pleier. Og her kommer et lite problem. Forrige uke jobbet vi mandag til onsdag. Altså torsdag og fredag fri på grunn av at de ikke har nok arbeid til å ha oss der fem dager i uka. I dag ble vi fortalt at vi ikke hadde jobb i morgen (tirsdag) eller onsdag. Det er et problem! De siste ukene har vi også jobbet maks fire dager i uka. Det merkes på pungen. Altså pengepungen. Griser… Jeg får nemlig ikke spart like mye som jeg skulle ønske. Det ser for meg plutselig mørkere ut til å gjøre de tingene jeg vil her nede. Derfor har jeg og Max begynt å se oss om etter en jobb til, eller en ny jobb som kan love arbeid full tid. Annonse er lagt ut på Australias finn.no, kalt Gumtree, og vi har forhørt oss med en kollega på Stan Bond om en nattejobb familien hennes driver. Om jeg må jobb to jobber hvor av den ene er på natta, så gjør jeg det uten å blunke. Jeg MÅ tjene penger. Jeg har nemlig ikke lyst til å bruke de «norske» sparepengene mine.

Etter jobb i dag flytta vi tilbake til vårt faste hostell. Det er liksom der vi bor i Adelaide. Alt annet blir feil. Vi har også fått en egen deal hvor vi betaler litt mindre per døgn siden vi har bodd her i to måneder og er noen greie karer. Vet ikke om jeg har nevnt denne dealen før, men whatever.

Jeg var også på trening i dag. Noe jeg faktisk klarer å være fire-fem dager i uka! Woho. Jeg ser sprettrumpa i enden av tunnelen. Frustrasjonen og sinnet mitt over å ikke få jobbe mer enn vi gjør, og lite pengesparing gjorde at jeg faktisk klarte å løpe hele 10 KILOMETER på tredemølla. Jeg skulle egentlig bare varme opp i et kvarter, men endte med å løpe i nesten én time. Det er jeg stolt av! Svettet gjorde jeg også! Sjekk ut bilde jeg tok etter jeg hadde løpt ferdig:

Meg etter en mil på tredemølle. 

På slutten av innlegget tenkte jeg (igjen) å svare på noen spørsmål fra min flotte søster som snart fyller 30 år. Herregud Ida, hva skjedde med oss. Det var ikke lenge siden vi satt som to skjønne, morsomme og nydelige unger i baksetet på en svart Audi på vei til Danmark på sommerferie. Du stirrende i et Ponniklubben-blad(?) og jeg skravlende ved siden av på Momus-engelsk og verv i panna.

Nå er du nesten 30 år gammel med to unger, en husbond, bikkje og eget hus, mens jeg snakker bedre engelsk og ikke lenger har nok hår til å irritere meg over den teite verven. Tida flyr dere. Det er helt sikkert!

Anyways, over til spørsmålene dine:

Skal du oppsøke hipster/kunstnersteder i Oslo eller nærmiljønår du er hjemme?

Selvfølgelig jeg skal forsøke å opprettholde kunst/skulptur/sightseeing-interessen min når jeg kommer tilbake. Om jeg blir kjent med Mr Aune Sand og Mrs Marianne Aulie samtidig er jo det bare en bonus. Jeg har jo faktisk vært helt utrolig flink til å både ta bilder, og til å legge ut noen av disse bildene på bildetjenesten Instagram (som finnes på smartelefoner av slagene Apple og Android). Jeg ser derimot ikke på meg selv som en slags hipster eller kunstertype. Jeg har hverken et longboard eller en barett i skapet. Jeg vet ikke helt hva slags type jeg er, men en salgs blanding av merkelig, sporty, morsom, sær og østlandsk.

Apropos Melbourne, du glemte å sende postkort?

Ja, det stemmer at jeg ikke sendte postkort. Grunnen er at jeg har valgt å sende postkort fra byer jeg faktisk har tilbragt tid i. I Melbourne tilbragte jeg en liten uke, mens jeg i Sydney, Brisbane og Adelaide tilbragte mye mer tid. Så derfor ble det dessverre ikke noe fra Melbourne. Jeg har likevel lagt merke til at det er en god stund siden jeg har sendt postkort hjemover, og har vurdert om jeg skal lete etter noen kule kort igjen. Selv om det er vanskelig å skrive noe på disse postkortene som jeg ikke har fortalt på et vis gjennom bloggen min, Facebook eller Instagram. MEN, jeg skal se hva jeg får til.

Velge destinasjoner pga penger? Går reisen til New Zealand?

Vel, som jeg også skrev litt om i dette innlegget så er penger avgjørende for hva jeg kommer til å se og gjøre her Down Under. Nå booket jeg allerede før avreise et surfekurs i Sydney jeg skal delta på etter at jeg er ferdig her i Adelaide. Deretter har jeg som mål å se både Whitehaven og The Great Barrier Reef, inkludert et fallskjermhopp på Mission Beach. Først etter at disse tingene er krysset av lista, så kommer New Zealand inn i bildet. For jeg er villig til å selge det ene beinet mitt for å kunne besøke Hobbitun. Ikke bokstavelig talt selvsagt, men en eller annen kroppsdel kan nok selges. Om jeg kun har råd til en tur-retur billett og to netter på New Zealand, er det i mine øyne nok om jeg får til å besøke Hobbitun.

Skal du fortsette å reise med Max?

Nå er det fortsatt slik at vi eier en bil sammen som vi skal forlenge registreringa på. Så ja, jeg kommer til å fortsette å reise med han til bilen blir solgt. Om det skjer etter eller underveis på Østkystreisen vår er usikkert, men han ønsker også å besøke New Zealand. Så vi får se. Rett og slett. Jeg har ikke noe i mot å reise ned til Bilbos hule alene, men om Max blir med så er det også greit. Vi er fortsatt venner og krangler ikke så veldig ofte. I vårt heteroseksuelle kompisforhold er han den stille fyren som ikke sier stort. Om det er den tyske mentaliteten eller kun mangelen på engelskkunnskaper vet jeg ikke. Jeg er mer den som skriker, bråker, snakker og slår ting. Utagerende og uten evne til å holde frustrasjon og sinne innvendig. Denne miksen har skapt noen krangler, men også luftet ting før kranglen kom ordentlig i gang.

Digresjon, men egentlig ikke. Mamma sa til meg en gang at jeg hadde noen teatralske bevegelser og reaksjoner. Jeg tror kanskje disse er litt forsterka her nede, hvor jeg faktisk snakker litt mer engelsk enn hjemme i Norge, og det faktum at jeg er litt mer av alt. Soom jeg nevnte i et tidligere (og et litt mer sint innlegg) har jeg blitt mer utadvendt og åpen.

En digresjon til. Jeg snakker jo som sagt mye engelsk her nede. Det er jo som kjent førstespråket til Australia. Men jeg har faktisk tatt meg selv i å finne på egne ord. En slags blanding av norske ord uttalt med engelsk aksent. Det er skikkelig teit. Snakker jeg fort med en person, kan jeg for eksempel si «apropos». Appro-Pow, om dere klarer å se for dere uttalen? Eller «For Exsempel» i stedet for «For example».

Jeg hører også på Radioresepsjonen på jobb (under hørselvernene), noe som skape litt miksa språk om noen snakker til meg. For å dét øyeblikket er jeg i en norsk verden. Da kan svaret mitt på spørsmål bli litt merkelig.

«I hare ingen idea», tror jeg faktisk jeg sa en gang. Herregud liksom!

Ditt favorittsted i Adelaide? Inne eller ute? Hvorfor der?

Jeg tror ikke jeg har et favorittsted i Adelaide, men jeg liker veldig godt den botaniske hagen og parkene rundt sentrum. Den botaniske hagen er stor, eksotisk, grønn, vakker, stille og full av eksotisk dyreliv. Et herlig sted å tilbringe noen avslappende timer.

Ellers liker jeg The Central Market. Det er et slags marked hvor personer av alle raser (men mest asiater) selger mat og andre ting. Lukter av eksotiske frukter, krydrete kjøttprodukter, kaffe og nybakt brød fyller nesa og lyden av mumling, pruting og latter fyller hodet. Det er så mye liv der. En slags motpol fra parkene og den botaniske hagen.

Sånn. Takk igjen før spørsmål Ida. 

Til slutt vil jeg bare vise noe som gleder en fattig backpacker. 

Når lomma på en ny t-skjorte blir ødelagt....

...og jeg klarer å fikse den ved å fjerne hele lomma! Penger spart!!

Nå har jeg ikke mer å si. Så snakkes igjen snart!