Strippeklubber, uteliggere og marihuana

Hei og hå!

Dag åtte, og det går fortsatt bra med meg her nede i Australia. Det eneste som ikke er like kult er forkjølelsen som ikke vil gi slipp. Jeg trodde som mange andre backpackere at varmen var godt i gang her nede, men oppdaget etter gjentatte kvelder kun iført t-skjorte og shorts at det fortsatt blir kaldt her. Selv etter å ha spist Repsil-tabletter (som faktisk heter Strepsils her! Wow!) i en uke, og brukt minst 100 lommetørkler, så er jeg ikke helt frisk enda.

Selv om jeg ikke har gjort så mye siden forrige blogginnlegg på torsdag, så har det skjedd ett par ting som er verdt å nevne. Jeg har blant annet flyttet ut av Wake Up-hostellet og inn i et nytt. Da jeg reserverte hostellet på nett må jeg ærlig innrømme at jeg ikke sjekket beliggenheten. Det eneste jeg så på var pris, internettilgang og romstørrelse. Så etter å ha jublet ferdig for å endelig ha gratis internett, skiftet humøret over til mild bekymring.

Jeg vet nemlig ikke hvordan jeg klarte å overse dette, men navnet på hostellet er faktisk «Hump Backpackers», og det ligger midt i et av Sydneys (verste) partyområder, Kings Cross. Det fortalte i hvert fall andre backpackere meg.  

Den luksuriøse inngangen til Hump Backpackers-hostellet

I «The Cross» vrimler det av strippeklubber, eskortetilbud, marihuanarøyking og spesielle personer. I dag var det en fyr med én tann som kastet en mynt på meg fordi jeg så på ham. Det som gjorde hendelsen merkelig var mannen var en uteligger som tigget etter penger. Men da jeg så på ham tok han opp en av myntene han hadde fått og kastet den på meg - før han plukket den opp fem meter unna og satt seg igjen.

Et av nabobyggene til Hump. Syns også det var viktig å få med en av de nevnte mer spesielle personene. Altså han på sykkelen.

Selve hostellet er helt ok. Jeg bor på rom med tre andre karer, hvor to stykker er finske. Disse drikker og fester HVER dag, men heldigvis ikke inne på rommet. Det har gjort at jeg har fått sovet godt de to nettene jeg har hatt her. Noe partystøy fra gatene har jeg heller ikke lagt merke til, mye kanskje takket være ørepluggene jeg bruker! Et godt tips til alle som skal sove hvor og når som helst.

Det ble dessverre ikke noen Blue Mountains-tur på meg i går. Rett og slett fordi jeg jobbet seint på fredag og derfor ikke fikk planlagt noe. Etter jobb på fredag møtte jeg også Max og Marc (en annen tysker) for å ta noen øl. Dette ble til en slags pub-til-pub runde som stoppet innom Darling Harbour og Chinatown. Og det må jeg si, Darling Harbour er veldig vakkert på kveldstid. Dessuten var det kult å se Sydney sentrum fra den andre siden (hvor da den første er fra Den botaniske hagen). Da jeg kom tilbake til hostellet ved 01-tida steg marihuanarøyk ut fra flere toaletter på hostellet. 

Fakta: Visste dere at det er bortimot umulig å få tak i det australske ølet Fosters i Sydney? Rett og slett fordi det er et eksportøl. Ikke et som de vil drikke selv. Litt interessant syns jeg.

Noe annet jeg finner interessant er at det ikke finnes halvlitere med brus her. Flaskene inneholder nemlig 0,6 liter. Brusbokser er også større enn i Norge. For et land!! Alt er nesten snudd på hodet her nede. (Som på globusen).

Men, tilbake til Blue Mountains. Jeg og Max møttes i går for å planlegge hvordan vi skal få til en tur til ja, Blue Mountains. Dessverre er det vanskelig å planlegge en tur når jeg ikke vet om jeg vil bli tilbudt mer jobb etter i morgen. Jeg er nemlig satt opp på jobb til og med i morgen, men for alt jeg vet kan jeg jo bli spurt om å fortsette et par dager til. Jeg har jobbet godt og blitt kjent med folka der. Så, jeg skulle si ifra i morgen, så kanskje det blir en tur på tirsdag eller onsdag. Det er nemlig et hostel i området ved Blue Mountains som gjør at vi kan tilbringe noen dager der. Foreløpig skal jeg bo på Hump til tirsdag.

I dag stod jeg opp klokka 09 og så på filmer til rundt 13. Derfor bestemte jeg mer for å gå meg en tur, og blant annet finne meg en park. Jeg har gått mye rundt i Sydney sentrum, men ikke i området rundt Kings Cross. Jeg snublet over en fin park ved vannet som heter Rushcutters Bay Park. Som i mange australske parker var det også her et slags utendørs treningsområde, med stenger, bøyler, krakker osv. Så tenker jeg stikker bort dit en dag for å trene litt. Det merker jeg nemlig at jeg savner. Jeg kan nesten føle de enorme bicepsene mine krympe, selv om jobben jeg har innebærer løfting og bæring.

Nabolaget blir fort mye finere rett rundt hjørnet. Har vi fontener i Norge?

Det er tydeligvis i båthavna ved Rushcutters Bay Park at rikingene parkerer (?) yachtene sine. 

Vi høres!

Jobb og flytting

Hei folkens.

Jeg merker det er vanskeligere å skrive et nytt innlegg på bloggen nå som ikke alt ikke lenger er nytt, uvant og spennende. Dessuten har jeg jo sett operahuset (fra flere vinkler) og besøkt Bondi Beach. Hva annet er det å se i Sydney? Sikkert en del, men ingenting jeg kommer på akkurat nå. Unntatt The IMAX Theatre, som ifølge internett har verdens største skjerm. Det må jeg få opplevd en dag snart.

Ellers så startet jeg å jobbe på et varehus i går, som ligger rundt 30 minutter gange unna hostellet. Jobben er veldig rett fram og «hjernedød», med tanke på hvor lite du egentlig bør tenke for å utføre den. Det handler rett og slett om å rydde ut esker med hagemøbler og –utstyr fra en enorm container, og deretter sortere det på ulike paller. Det er jo deilig å jobbe fysisk igjen, men jeg merker også at de fire timene jeg arbeider gir utslag på både knærne og korsryggen. Selv om jeg løfter ting korrekt. Men jeg skal likevel ikke klage. Det er mange ved hostellet som har vært her mye lenger enn meg uten å få noen jobb.

Likevel så er fire timer jobb ganske lite. Til tross for at jeg i dag jobber til 17 og ikke 16, er jeg temmelig sikker på at jeg bruker mer penger enn jeg tjener. Og det selv om jeg ikke spiser ute, og at jeg ikke har kjøpt meg noe enda (unntatt det nødvendige). Mye av utgiftene går til bosted, noe som kanskje ikke er veldig overraskende. Wake Up er som jeg har nevnt tidligere ikke det billigste stedet å bo.

I morgen skal jeg kanskje jobbe et dobbeltskift, fra 12-20. Det sa jeg selvsagt ja til da jeg trenger pengene. Jeg er bare litt nervøs, for i morgen tidlig har jeg i skrivende stund ikke lenger et sted å bo. Det var heller ingen mulighet til å utvide oppholdet mitt her, da de er fullbooket i morgen kveld.

Og etter de korte undersøkelsene mine, virker det som en rekke hosteller er fullbookede i morgen. Helg er vel kanskje en vanskelig tid når det kommer til hoteller og hosteller generelt?

Derfor skal jeg nå ut på internett og lete etter et sted å bo over helga. Jeg skal nemlig jobbe på mandag også, så tenke å finne et sted jeg kan bo ut neste uke, i tilfelle det blir mer jobbing.

På lørdag har jeg lyst til å dra ut til Blue Mountains, men ble brått litt usikker i dag da været plutselig slo om. Øsende regn og tordenvær herjet over jobb i dag, og lynet slo faktisk ned rett utenfor porten. All elektrisitet i bygget gikk.

Dette er Blue Mountains, og ligge rundt to timer unna Sydney. (Har ikke tatt bildet selv)

Jeg har ikke tatt noen bilder siden forrige blogginnlegg, så dette får bli et nesten bildefritt innlegg, men forhåpentligvis et av de få. Tenkte å ta bilder av jobben, men det er veldig strengt med tanke på mobilbruk der. Derfor har jeg ikke fått gjort det.

Snakkes senere, mest sannsynlig fra et annet sted i Sydney!

Jobb, overraskelsestak og drittfilm

Hello!

I dag er det tirsdag, og jeg har vært i Australia i fire dager. Gårsdagen og dagen i dag har jeg egentlig bare brukt til å planlegge hva jeg skal gjøre framover, med tanke på at jeg egentlig ikke hadde planlagt noe særlig i forkant. Begrunnelsen min for nettopp det er ikke særlig sterk, men jeg trodde jo jeg ville bli kjent med en del nye personer i løpet av de første dagene her nede, og deretter planlegge tida framover litt i samarbeid med disse (til nå uvirkelige og fraværende) personene.

Likevel valgte jeg i går å betale for ett par netter ekstra her ved Wake Up-hostellet. Rett og slett fordi jeg ikke kjenner byen godt nok enda til å vite hvor det er bedre å bo. Det eneste jeg vet er at dette hostellet ikke er det billigste. Det koster 42 AUD per natt, OM jeg da sover på et seksmannsrom, slik jeg gjør nå. Så jeg betalte for tre netter ekstra, noe som betyr at på fredag klokka 10 må jeg ha sjekket ut med alle eiendelene mine. Det kan jo bli spennende, spesielt med tanke på at jeg fikk min første jobbtelefon i dag!

Å jada, det stemmer! Etter orienteringsmøtet i går (som det kun var jeg som deltok på) fikk jeg utdelt medlemskortet mitt i Work and Travel Company, og jeg sa ja til å bli skrevet opp på en ringeliste. Når arbeidsgiverne for eksempel trenger noen arbeidere for en stund, om det kun er én dag, to uker eller tre måneder, så ringer Work and Travel og spør om du kan jobbe. Så jeg ble altså oppringt i dag og møtte opp ved selskapet for å finne ut hva jobben gikk ut på og hvor lenge den varer. 

Fra i morgen til og med fredag jobber jeg hele fire timer om dagen, for 22,5 AUD i timen. Lønna skal faktisk ikke være så ille, men i forhold til norsk timelønn er det ikke veldig godt betalt. Jeg syns på min side at det er kult å endelig komme i gang med noe her nede, og tar i mot jobben og lønninga med åpne armer!

Arbeidet består etter hva jeg fikk med meg blant annet av bæring og sortering inne på et eller annet vare- eller lagerhus, og etter reglene trengte jeg faktisk vernesko. Noe jeg ikke gadd å kjøpe i Norge på grunn av størrelse, vekt og sannsynligheten for at jeg virkelig trengte det. Heldigvis kostet de bare litt over 30 AUD, altså rundt 200 kroner.

Jeg har allerede lagt ut bilder av operahuset her i Sydney, men i dag gikk jeg tur gjennom Hyde Park, Den botaniske hagen, og helt opp til operahuset. 

Inngangen til Hyde Park

Derfor legger jeg til ett par bilder ekstra av kunstbygget. En ny vinkel er jo som et helt nytt bilde, er det ikke? Visste du forresten at taket ikke er helt hvitt? Det overrasket meg faktisk!

Taket ser hvitt ut ikke sant?

Men neida, ikke helt. Her er det nemlig ruter!!

Wow..

Og det er faktisk vanlig med kakaduer som går og flyr rundt i parkene her nede. Eksotisk land azz!

Jeg vil også nevne det jeg gjorde i går kveld. Jeg gikk nemlig på kino….og så en av de dårligste filmene jeg har sett på mange år! Derfor kommer denne opplysningen også som en advarsel til dere som tror dere syns filmen ser bra ut på plakaten, eller etter å ha sett traileren.

Navnet på beistet er Into the Storm. Blæh og æsj. Ikke se den! Dårlig skuespill, enda dårlige spesialeffekter, og forferdelig dårlig idé og manus. At selveste Richard Armitage, kongen Thorin Oakenshield, ikke klarer å ha en bedre amerikansk dialekt overrasker meg. Og at de to drittungene som spiller sønnene hans i det hele tatt fikk rollene, overrasker meg enda mer. At Sarah Wayne Callies ikke kommer til å vinne en Oscar (noensinne), overrasker meg derimot ikke. 

For en filmelsker som meg, som aldri har gått ut av en kinosal, var det i går så nærme jeg noen gang har vært. Jeg følte virkelig et hat mot denne filmen, som klarte å få 89 minutter til å virke som uker i Saurons torturkammer.

PS: Her er ett par bilder til av meg ved operaen. 

Kamera på om 3..2..Woops

Colgate smil ikke sant?

Har også blitt litt hekta på å ta slike skylinebilder. Dette ble jeg ganske fornøyd med:

Snakkes senere!

Unødvendig lang gåtur og iskaldt strandliv

Hei. 

Det forrige innlegget mitt, som kom i går, handlet som kjent mest om flyreisen ned til Australia og møtet mitt med backpackerlivet. Noe frustrasjon var også kanskje tydelig inkludert i teksten. Men selv om jeg ikke vet helt hva jeg holder på med her nede enda, føler jeg likevel det er viktig å få fram at jeg har opplevd og sett ett par ting også, selv om det bare har gått straks tre dager. Klokka nærmer seg nemlig raskt 19.00 her mens jeg skriver dette.

På fredag, den samme dagen jeg ankom Sydney, gikk jeg bare for meg selv rundt om i byen. Satt i sola i ulike parker og nøt deilige australske mat- og drikkevarer som croissanter, cappuccinoer, en Big Whopper og bananer. Alltid spennende å prøve maten i ulike land!

Fredagen gikk altså ikke til mye annet enn å komme på plass på rommet (som jeg deler med fem andre), dusje og vaske meg (etter 47 timer på reisefot), og et par gåturer rundt i området for ikke å sovne tidligere enn jeg trengte. På kvelden var det også en slags samling nede i baren som ligger i kjelleren på hostellet. Der orket jeg bare være til rundt klokka 22. Da måtte jeg rett og slett opp på rommet og sove.

Jeg fikk ikke sove natt til lørdag. Selv etter en dritlang flytur uten mye søvn, gikk det heller ikke helt smertefritt å sove i en seng igjen. Kanskje fordi jetlagen ødela. Klokka var jo ikke mer enn 15 i Norge da jeg la meg her nede. Og kanskje var det også fordi en fyr på rommet valgte å ta med en jente tilbake hit ved 04-tida. Og nei, de skulle ikke bare sove sammen. For en start på hostellivet. At noen vil parre seg med noen på et rom hvor fem andre ikke får sove (på grunn av nettopp det) skjønner jeg ikke. Heldigvis hadde jeg sov-i-ro øreplugger, men det hjelper ikke helt i slike sammenhenger.

Men, over til noe helt annet. På lørdag tok jeg og en tysk romkamerat ved navn Max oss en tur til Sydney Harbour Bridge. Den går over vannet ved operaen og gir en fantastisk utsikt på det kjente landemerket. Slik som bildet under viser.

Utsikt fra Sydney Harbour Bridge.

Sydney sett fra Harbour Bridge.

Deretter valgte vi å gå videre mot Taronga Zoo, noe som viste seg å bli en gåtur på flere timer. Heldigvis fikk vi se mye fin natur på veien. En mager trøst egentlig. 

Utsikten underveis på gåturen til Taronga Zoo.

For da vi endelig kom fram til dyreparken fant vi ut at det går en ferge fra havna til dyreparken som tar 12 minutter. Så da tok vi bare den tilbake, og fikk se operaen fra en annen flott vinkel, nemlig fra vannet.

Senere på lørdag deltok jeg og Max i Beer Pong-turneringa på hostellet. Noe som gikk skikkelig dritt da vi tapte i første runde. Heldigvis fikk vi spille videre på et bord ingen brukte, og etter en times tid med øving, ble vi selvsikre nok til å utfordre et jentelag som verken kunne reglene, eller behersket det engelske språket. Vi ble knust igjen! Det er noe med den useriøse måten jenter kaster en ping pong-ball på som fungerer irriterende bra for dem.

Etter to nye tap og en seier(!) valgte vi å dra på leting etter en pub som viste europeisk fotball. Da tidsforskjellen gjør at de tyske seriekampene starter klokka 23.30 i Sydney, var jo det en perfekt måte å runde av lørdagen på. Og tror dere ikke vi fant den perfekte puben? Den heter Cheers og er der Bayern Münchens supporterorganisasjon i Australia samles i Sydney. Så da ble vi sittende og se på (en dessverre dårlig) Bayern-kamp på storskjerm med presidenten i Red Kangaroos Australia (navnet på organisasjonen).

Natt til søndag sov jeg hele åtte timer, uten å våkne av verken parringslyder, vond nakke eller noe annet. Kjempedeilig!

Jeg og Max bestemte oss i 12-tida for å stikke til Bondi Beach, en kjempestor strand med store bølger, grønt vann og hvit sand. Temperaturen i lufta var dessverre kaldere enn jeg hadde foretrukket, og det var faktisk iskaldt å sitte på stranda i shorts og t-skjorte. Sommeren er ikke helt i gang i Australia enda.

Bondi Beach

Jeg smiler ikke fordi jeg fryser. 

Hvorfor tar alle jenter slike bilder?

Derfor valgte vi å bevege oss isteden, og etter lørdagens maratonmarsj, kunne vi jo ikke være dårligere i dag, så vi satte i gang med en «Coastal Walk». En rundt seks kilometer lang gangvei langs kystenfra Bondi Beach til Coogee Beach. En helt perfekt gåtur langs flott natur som endte i en mat og vinfestival i Coogee.

Starten på Coastal Walk.

På kanten av et stup med Bondi Beach i bakgrunnen.

 

Slik gikk gangveien langs kysten. 

Så jeg har jo fått sett en god del og vært en del steder til å ha vært i byen i snart tre dager. I morgen har jeg ingen andre planer enn å delta på orienteringen min, og få fikset en del saker. Oppholdet mitt ved Wake Up-hostellet er egentlig over på tirsdag, så i morgen bør jeg finne en jobb og et annet sted å bo. I hvilken by det viser seg å bli vet jeg ikke.

Jeg legger også ut noen bilder på Instagram. Sjekk ut @Magnus_la.

 

En laaang reise

Hei igjen!

Da har det gått fem dager siden mitt forrige og første innlegg. Klokka er nå litt over åtte lørdag morgen etter min første natt i Sydney. Så innlegget i dag kommer til å handle om reisen min ned hit og mitt første møte med backpackerlivet.

Aller først vil jeg bare si takk og lov for at reisen er unnagjort!! Jeg har aldri vært så sliten etter en reise noen gang. 47 timer tok det fra jeg dro hjemmefra til jeg var framme på hostellet i Sydney. 47 timer!

Flyturen på halvannen time fra Oslo til Helsinki gikk greit, da motet var på topp og eventyrlysten begynte å dukke opp. Dessuten hadde jeg bare 90 minutter på meg etter at flyet hadde landa før flyet til Bangkok skulle av gårde, så det hele gikk ganske fort for seg.

Da det kom til flyturen til Thailand visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente, da jeg aldri hadde flydd en såpass lang flytur tidligere, men siden det var en nattflyvning på over ti timer så ønsket jeg i hvert fall å få et teppe. Og det gjorde jeg. Til min overraskelse hadde jeg fått vindusplass og det lå et teppe, ei pute og hodetelefoner på alle setene. Det var også en egen skjerm med et overraskende godt utvalg filmer. Kveldstimene ble derfor brukt til å se på All About Eve og The Simpsons Movie.

Ikke akkurat storskjerm, men helt ok.

I forkant hadde jeg også planlagt at jeg skulle få sove på de to lange flyturene. Øreplugger var kjøpt inn, og jeg hadde teppe og pute. Likevel var det umulig. Jeg tror jeg duppet av i rundt to timer, men det var det nærmeste jeg kom søvn på vei til Bangkok.

Jeg hadde lenge visst at det kom til å bli en lang dag på flyplassen i Thailand. Flyet mitt fra Helsinki landet rundt 07.30 torsdag morgen og flyet til Sydney gikk ikke før 18.30. Det ventet derfor elleve timer med venting i avgangshallen på meg, alene.

Det har jeg forresten kanskje ikke nevnt. Da jeg planla å reise til Australia ønsket jeg opprinnelig å reise ned i slutten av september måned, men på grunn av dyre flybilletter ble jeg spurt av GoXplore om jeg kunne reise ned tidligere. Noe jeg sa ja til. Det som da var rart var at flyreisen min ble booket inn dagen etter at åtte andre nordmenn reiste fra Oslo til Sydney gjennom samme program. Jeg var den eneste som dro ned onsdag 17. september. Så i stedet for å ha noen å prate med som skal på samme eventyr som meg, så ble det en ensom flytur rundt jorda.

Jeg forstod ikke helt hvorfor GoXplore gjorde det sånn, men jeg var likevel optimistisk, da jeg spurte om jeg i hvert fall kom til å møte dem der ned, og fikk ja til svar. Mer om den skuffelsen senere.

Etter elleve langtekkelige timer på flyplassen i Bangkok satt jeg meg klokka 18 endelig om bord i flyet som skulle frakte meg den siste veien til Sydney. Igjen lå det tepper, puter og hodetelefoner klare på setene, men som tidligere ble det ikke annet enn halvsøvne på den ni timer lange flyturen.

Pass- og sikkerhetskontrollen på flyplassen gikk smertefritt. Med sekken full av godkjente visumsøknader og andre viktige dokumenter, var det nesten litt skuffende å suse gjennom kontrollen uten å måtte vise noen av disse papirene jeg hadde brukt mye tid på å forberede.

Etter mye om og men, blant annet timesvis av køer i passkontroll og bagasjehenting, kom jeg meg endelig ut i ankomsthallen på flyplassen. Nå var målet å finne ut hvor jeg skulle gå for å møte de som skulle frakte meg til hostellet. Og jeg må bare si det. Det var ikke bare bare. For en som aldri har backpacket tidligere, og derfor heller ikke vet hvordan slike ting fungerer, var det vanskelig. Beskrivelsen jeg hadde fått stemte ikke, og personen ansvarlig for transporten var mer opptatt av å prate i telefon enn å snakke med noen av de som ventet. Alt jeg fikk til svar var: «Just a moment». Det var bare flaks jeg fulgte etter henne da hun plutselig gikk til bussen.

Hostel

Mellom klokka 09 og 09.30 ankom jeg hostellet Wake Up. Der fikk jeg en hel del ting i hendene, som blant annet matkuponger, simkort, wifi-kuponger og romnøkkel. Ingenting jeg forstod hvordan fungerte.

Jeg fikk også beskjed om at orienteringa jeg skulle være med på vil finne sted på mandag. De åtte nordmennene jeg nevnte tidligere, var på orientering da jeg stod i resepsjonen for å sjekke inn. Dette skuffet meg stort. Jeg trodde jeg ville bli med den gruppa da jeg kom ned alene dagen etter dem, men slik viste det seg å ikke være.

Men, som jeg sier til meg selv, det kan jeg ikke gjøre noe med. Selv om det da var skummelt å vite at jeg ikke skulle bli kjent med andre nordmenn, og at jeg nettopp hadde fått saker i hendene jeg ikke visste hvordan fungerte (fikk det til etter hvert), så tok jeg meg heller en lang gåtur rundt i byen. Og for en fin by! Skyskrapere, parker med uvante og for meg eksotiske dyr, irriterende få søppelkasser langs fortauene, og fotgjengerfelter som aldri får grønt lys.

Her er det mye nytt jeg må bli vant til. I dag tenkte jeg å få stukket bortom det berømte Operahuset. Snakkes!

Avreise nærmer seg

Hei!

Om det er noen som leser denne nystartede bloggen uten å vite hvem jeg er, så heter jeg Magnus Lutnæs Aas. Onsdag 17. september reiser jeg til Australia for å bli borte (slik planen ser ut nå) i ni måneder. Etter mange utrolige måneder i Australia, fem dager på Fiji og ti dager i Los Angeles lander jeg i Oslo igjen 17. juni. Men det er lenge til.

Jeg reiser gjennom selskapet GoXplore, og skal jobbe og reise rundt i landet Down Under. Etter fem og et halvt års studier, og to bachelorgrader på CV'en ønsket jeg å komme meg bort fra pc-skjermen og ut i noe nytt og ukjent. Å ja, jeg ser ironien i at en blogg skrives foran en pc. Så hvorfor ikke dra alene til andre sida av verden uten å ha backpacket tidligere?

Før jeg begynner å snakke om mangelen på reisenerver, så føler jeg at jeg bør ta for meg tittelen på bloggen. Ja, det er en referanse fra Hobbiten. Tar du ikke referansen, så bruk vår gode venn Google.
Med tanke på hvor stor filmnerd jeg er og hvor nærme Australia ligger landet filmene ble spilt inn i, syns jeg det var en morsom vri på en reiseblogg. Dessuten skal jeg jo tilbake en gang også. (Akkurat som tittelen påstår).

Så, litt om meg.

Navn: Magnus Lutnæs Aas Alder: 25 Hjemby: Moss

Jeg har aldri backpacket tidligere, men jeg har i hvert fall en stor nok sekk og alle nødvendige papirer i orden. Håper jeg. Det jeg sliter med å finne ut er hva jeg skal ta med meg. Ordensmennesket i meg tenker lister, sortering og oversikt. Derfor ligger alt jeg tror jeg skal ha med meg sortert på gulvet. Hva som til slutt ender opp i sekken er foreløpig uklart. Så lenge jeg husker hodetelefoner, bøkene, mikrofiberhåndkle og sko skal det nok gå greit uansett! 

Klokka er rundt 23.00 mandag kveld når jeg skriver dette innlegget, og om et døgn skal alt være pakket og klart, før turen på 45 timer (med tidsforskjeller) starter onsdag kl. 13.15. (Oppdateringer vil selvsagt komme underveis). Det eneste snev av nerver eller nervøsitet jeg kjenner handler om jeg har husket på alt. Ikke selve reisen. For når begynner egentlig reisenervene å dukke opp? 

Det jeg har tenkt en del på er at jeg skal være borte fra familien. De siste seks åra har jeg bodd i Lillehammer, Bodø og Oslo. Med unntak av det ene året i Tigerstaden har jeg mista en rekke familiesammenkomster. Noen ser kanskje på familiebursdager som noe man kan miste en gang eller to, men jeg mistet rundt 15 familiebursdager i løpet av disse seks årene. I tillegg mistet jeg dåpen til nevøen min Mikkel og fødselen til niesa Ingrid. 
Derfor har jeg de to siste ukene (mine to ferieuker denne sommeren) samlet familien til fellesmiddag og vært mye sammen med pappa, mamma og søster med familie. 

Forrige søndag fikk jeg derfor også vært med i dåpen til niesa, noe som viste seg å utvikle seg til bryllup der søster og svoger overrasket alle med å da, ja, gifte seg. Dette er stunder jeg setter stor pris på og kommer til å være øyeblikk jeg vil huske i lang tid. 

Familiesammenkomst: F.v. Lise, nevø Mikkel, Pappa, svoger Erik, meg, Mamma, søster Ida. Ikke tilstede: niese Ingrid (lagt seg). 

Du har kanskje lagt merke til det, men jeg har tatt bildene med et GoPro-kamera. For en fantastisk oppfinnelse! Det skal jeg ta med meg til Australia. Litt teit å la det ligge igjen. Forhåpentligvis kommer det til å bli mye bilder og videoer på bloggen her underveis.

Snakkes på onsdag. Da setter jeg meg på flyet sør-vestover (?).

Følg meg på Twitter: @magnusla og Instagram: magnus_la. Her vil det komme oppdateringer også.