There and back again: Jobb, overraskelsestak og drittfilm

Hello!

I dag er det tirsdag, og jeg har vært i Australia i fire dager. Gårsdagen og dagen i dag har jeg egentlig bare brukt til å planlegge hva jeg skal gjøre framover, med tanke på at jeg egentlig ikke hadde planlagt noe særlig i forkant. Begrunnelsen min for nettopp det er ikke særlig sterk, men jeg trodde jo jeg ville bli kjent med en del nye personer i løpet av de første dagene her nede, og deretter planlegge tida framover litt i samarbeid med disse (til nå uvirkelige og fraværende) personene.

Likevel valgte jeg i går å betale for ett par netter ekstra her ved Wake Up-hostellet. Rett og slett fordi jeg ikke kjenner byen godt nok enda til å vite hvor det er bedre å bo. Det eneste jeg vet er at dette hostellet ikke er det billigste. Det koster 42 AUD per natt, OM jeg da sover på et seksmannsrom, slik jeg gjør nå. Så jeg betalte for tre netter ekstra, noe som betyr at på fredag klokka 10 må jeg ha sjekket ut med alle eiendelene mine. Det kan jo bli spennende, spesielt med tanke på at jeg fikk min første jobbtelefon i dag!

Å jada, det stemmer! Etter orienteringsmøtet i går (som det kun var jeg som deltok på) fikk jeg utdelt medlemskortet mitt i Work and Travel Company, og jeg sa ja til å bli skrevet opp på en ringeliste. Når arbeidsgiverne for eksempel trenger noen arbeidere for en stund, om det kun er én dag, to uker eller tre måneder, så ringer Work and Travel og spør om du kan jobbe. Så jeg ble altså oppringt i dag og møtte opp ved selskapet for å finne ut hva jobben gikk ut på og hvor lenge den varer.

Fra i morgen til og med fredag jobber jeg hele fire timer om dagen, for 22,5 AUD i timen. Lønna skal faktisk ikke være så ille, men i forhold til norsk timelønn er det ikke veldig godt betalt. Jeg syns på min side at det er kult å endelig komme i gang med noe her nede, og tar i mot jobben og lønninga med åpne armer!

Arbeidet består etter hva jeg fikk med meg blant annet av bæring og sortering inne på et eller annet vare- eller lagerhus, og etter reglene trengte jeg faktisk vernesko. Noe jeg ikke gadd å kjøpe i Norge på grunn av størrelse, vekt og sannsynligheten for at jeg virkelig trengte det. Heldigvis kostet de bare litt over 30 AUD, altså rundt 200 kroner.

Jeg har allerede lagt ut bilder av operahuset her i Sydney, men i dag gikk jeg tur gjennom Hyde Park, Den botaniske hagen, og helt opp til operahuset.

Inngangen til Hyde Park

Derfor legger jeg til ett par bilder ekstra av kunstbygget. En ny vinkel er jo som et helt nytt bilde, er det ikke? Visste du forresten at taket ikke er helt hvitt? Det overrasket meg faktisk!

Taket ser hvitt ut ikke sant?

Men neida, ikke helt. Her er det nemlig ruter!!

Wow..

Og det er faktisk vanlig med kakaduer som går og flyr rundt i parkene her nede. Eksotisk land azz!

Jeg vil også nevne det jeg gjorde i går kveld. Jeg gikk nemlig på kino….og så en av de dårligste filmene jeg har sett på mange år! Derfor kommer denne opplysningen også som en advarsel til dere som tror dere syns filmen ser bra ut på plakaten, eller etter å ha sett traileren.

Navnet på beistet er Into the Storm. Blæh og æsj. Ikke se den! Dårlig skuespill, enda dårlige spesialeffekter, og forferdelig dårlig idé og manus. At selveste Richard Armitage, kongen Thorin Oakenshield, ikke klarer å ha en bedre amerikansk dialekt overrasker meg. Og at de to drittungene som spiller sønnene hans i det hele tatt fikk rollene, overrasker meg enda mer. At Sarah Wayne Callies ikke kommer til å vinne en Oscar (noensinne), overrasker meg derimot ikke.

For en filmelsker som meg, som aldri har gått ut av en kinosal, var det i går så nærme jeg noen gang har vært. Jeg følte virkelig et hat mot denne filmen, som klarte å få 89 minutter til å virke som uker i Saurons torturkammer.

PS: Her er ett par bilder til av meg ved operaen.