Ny jobb med nye venner på nytt sted

Hei bloggvenner!

Som jeg lovet i forrige innlegg kommer ikke dagens gullkorn fra Adelaide. Tro det eller ei, men nå har jeg faktisk kommet meg bort derfra. På tide ikke sant? Det syns i hvert fall jeg, for som jeg har nevnt flere ganger, så er to og en halv måned (-ish) for lenge å tilbringe på ett sted når meninga er å reise rundt og oppleve utrolige ting.

Før jeg begynner å fortelle om hvor jeg befinner meg om dagen og litt rundt min nye hverdag, så tenkte jeg først å fortelle hvordan vi avsluttet oppholdet vårt i Adelaide. (Et bynavn jeg forøvrig er utrolig lei av å skrive. Så fra og med NÅ kommer jeg kun til å skrive «A»).

Jeg nevnte jo at vi hadde en dagsjobb på en vingård tirsdag denne uka. Arbeid som IKKE gikk ut på å faktisk plukke vindruer, drikke vin, stable vinflasker, eller å stå i et stort basseng fylt med druer for å mose dem med beina som i tegnefilmer. Jobben vår gikk ut på å ta av store nett som dekket selve druene. Lange rekker med vinbusker(?) var dekket av et slags plastnett. Dette skulle vi ta av. Bak oss kom nemlig drueplukkerne. Vingården var også veldig liten i forhold til de store navnene i A Hills, så jobben tok ikke lang tid. Det var en enkelt familie som drev denne vingården. (Navnet på vinmerket var «Between the Vines» for dem som vil sjekke det ut). Likevel hadde den trivelige eieren Stewart lovet oss ti timers arbeid og 200 dollar i lønn, så resten av dagen gikk til å grave og hakke opp en del av eiendommen hans. Altså, bokstavelig hakke løs den harde grunnen med en hakke for så å flytte alt sammen tre meter unna med spader. Veldig hardt arbeid med andre ord. Vi (meg og Max) flytta sikkert tre-fire tonn med jord. Det var uansett totalt verdt slitet, da 200 dollar faktisk er ganske godt betalt her nede for en dags arbeid.

Utsikten fra vingården

Siden vingården var såpass liten ble vi heller ikke tilbudt noe mer arbeid der. Det var rett og slett ikke nok å gjøre for Stewart til at han trengte å ansette to backpackere fulltid med høy lønn. Så etter at arbeidet var ferdig den dagen dro vi tilbake til campingplassen vår. For øvrig den samme vi bodde ved da vi måtte ut av A i to dager på grunn av VM i cricket.

Digresjon: På mandag, etter at jeg og Max hadde vært innom vår gamle jobb på Stan Bond og hentet vår siste lønnsslipp og sagt farvel til folket, rakk jeg å få med med Oscarutdelinga! Den startet nemlig såpass seint her nede at jeg fikk sett den på TV-rommet på campingplassen. JA, campingplassen hadde faktisk et TV-rom. I tillegg til svømmebasseng, en billig kiosk, to kjøkken, en pizzaovn og koalaer i trærne rundt. Alt for halvparten av prisen vi betalte for hostellet i A. Det er ganske utrolig. Nå skal det også sies at vi på campingplassen sov i bilen. Det trekker litt ned, selv om madrassen ikke er så ille. Uansett, tilbake til den første digresjonen min. Hva syns jeg om Oscarutdelinga i år? Litt kjip. En litt tam og tannløs vert i Neil Patrick Harris, som for det meste gjorde narr av sin egen filmkarriere. Jeg syns også filmene nominert var litt kjipe i år. Birdman ble jo den store vinneren, noe som overrasket meg. Den var original og godt skrevet, men en Oscar for beste film, beste originalmanus, OG beste regi var litt i overkant eller? Og nå er Eddie Redmayne(?) en Oscarvinner. Det høres ikke helt fodt ut i mine ører. En annen som ikke høres så god ut: «Eddie Redmayne har vunnet en Oscarstatuett og ikke Leonardo DiCaprio». Wow…

Tilbake til Australia. Onsdag morgen forlot jeg og Max byen A. Etter en sein frokost og TO kaffekopper satte vi oss i bilen, satte fast beltet, sjekket speilene, satte nøkkelen i tenninga, startet bilen, rullet ned vinduene, sa «ha det campingplass» og kjørte av gårde til neste kapittel i boka som er reisen vår her nede i Australia; landet «Down Under» med kenguruer, koalabjørner, hvithaier, Vegemite, og australiadialekt. Vi skulle som dere allerede har fått med dere (i forrige blogginnlegg) til et sted kalt Berri. Et lite sted GPSen fortalte oss lå to og en halv time unna A. Selv brukte vi rundt tre timer.

Hvorfor valgte dere å dra til Berri?

Jo, det skal jeg fortelle deg Magnus. Takk for et utrolig godt og gjennomtenkt spørsmål. Du er jaggu en smart type! For å være ærlig så var det jeg som fikk oss til å reise til Berri. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom over Berri Backpacker Resort, men det ligger mellom A og Canberra, som er den neste byen vi skal besøke. Dessuten lå Berri nærme nok A til at vi i verste fall kunne dra tilbake om vi fikk en av jobbene vi søkte på der. Dessuten hørtes folka der så hyggelige ut etter mine samtaler med den svenske manageren Ella. Hun kunne ikke love oss jobb, men det er veldig sjelden hosteller kan det. Spesielt i områder hvor de fleste jobbene består av fruktplukking. Vi tok likevel sjansen og reiste nordøst.

Vel fremme ble vi tatt i mot av Ella og den påtroppende manageren, skotske Lotta. (Jeg tror hun heter det i hvert fall. Alle kaller henne det). Wow tenker dere nok allerede. Jenter?!?!?! FORTELL FORTELL!?!! Vel, det tenkte jeg også. Det skulle dessverre littegrann seinere vise seg at alle andre ved hostellet var på jobb. Så antall menn og kvinner jevnet seg fort ut etter hvert. Sukk…

Vi fikk en omvisning hvor vi ble vist tv-stua, volleyballbanen, svømmebassenget, trehytta, sandvolleyballbanen, fotballbanen, tennisbanen, basketballbanen, treningsrommet, yogarommet, badstua og spillrommet med biljard og bordtennisbord. Herregud for et sted!

Volleyballbanen ved hostellet

Hostellets hage med trehytte og basseng i bakgrunnen

Bassenget

Etter omvisninga dro jeg og Max rett ned til Madech, et bemanningsbyrå som blant annet spesialiserer seg på jobber innen fruktplukking. Vi ble sendt rett videre til Madechs kontor i nabobyen Renmark 20 km unna, hvor vi fikk jobb. Så, etter to timer i Berri hadde vi skaffet oss arbeid til dagen etter. Det var faktisk helt sykt. Hvor flaks var ikke det?! For første gang her nede gikk faktisk noe vår vei.

Måtte gjennom sikkerhetskurs for å plukke frukt

Blide og fornøyde tilbake på hostellet lastet vi inn sakene våre på rommet og satt og ned sammen med noen av beboerne ute. Været her i Berri har denne uka vært utrolig varmt. I dag, lørdag, var det rundt 41 grader og vindstille. Uansett. Det som har gjort meg spesielt glad de siste dagene er at folka her er skikkelig hyggelige og sosiale. Som jeg nevnte i mitt sinte innlegg noen uker tilbake, så blir du her i Berri mottatt med en håndhilsen, smil og introduksjon. Så etter å ha blitt kjent med en rekke nye folk fra Skottland, New Zealand, Tyskland, Frankrike og Sverige så ble onsdag kveld brukt til å spille sandvolleyball. Veldig sosialt med andre ord. Moro! Jeg tror det handler om at folka tilbringer lang tid her i Berri mens de jobber og sparer penger. Derfor bruker de energi på å hilse på nye personer, rett og slett fordi de vet at de kommer til å omgås i lengre tid. Det var også dette som gjorde at oppholdet mitt i Brisbane var såpass kult! På hostellet i A var folka kjipe og utskiftinger på rommene fant sted hver eneste dag. Det skaper ikke vennskap og en like god energi som her i Berri og Brisbane.

Så flyttinga vår gikk med andre od veldig bra. Jobb i boks innen kort tid, og nye venner allerede første kvelden. Torsdag morgen kjørte vi til Renmark for å møte arbeidsgiveren vår, Jamie. Han plukket oss opp i sentrum av byen 0630 og tok oss med til et samlingspunkt for fruktplukkere. Et fast sted hvor fruktplukkere møter om morgen for å få vite hvor de skal jobbe den dagen og hva de skal jobbe med. Torsdag og fredag var jobben å fjerne ødelagt frukt fra appelsintrær. Det er fortsatt litt tidlig for sitrussesongen, så alle appelsinene så fortsatt ut som lime. Jeg trodde faktisk at jeg plukket bort skadd lime de første timene før jeg ble fortalt at det var appelsiner. Dermed gikk det også opp for meg at jeg aldri før har sett en SKIKKELIG UMODEN appelsin. Utsatt for sollys gjør nemlig at frukten blir solbrent. Akkurat som oss mennesker! Derfor trengs det arbeidere til å fjerne de stygge fruktene. Og hvordan så man hvilke umodne appelsiner som var solbrente? Slik:

Den til venstre er altså solbrent

Det ser ganske rart ut ikke sant?

Slik ser forresten jeg ut mens jeg leter etter ødelagte appelsiner:

Langbukser er påbudt. Jeg har heller ingen sombrero, så jeg bruker caps. Stigene måtte vi flytte for hånd etter hvert tre. Etter en stund blir det ganske slisomt. Det blir det også å konstant gni seg inn med sprøytemiddelrestene på bladene. Ser du hvitfargen?:

Etter å h jobbet 0630-1230 torsdag og 0630-1130 fredag var denne jobben ferdig. Altså å plukke bort ødelagte appelsiner. Jeg tror likevel at på tross av få timer at vi tjente ganske bra. Eksakt hvor mye vet jeg ikke, men jeg har hørt rykter om rundt 50-60 cent per tre. Det er ikke så dårlig da jeg brukte rundt 70 minutter på en rekke med 80-100 trær. Matematikken får dere gjøre selv, men jeg tror vi allerede har tjent nok til å dekke uka vår her på hostellet. Det betyr at vi i hvert fall ikke har tapt penger på å dra til Berri.

På mandag kan det hende vi skal plukke druer. Hvordan man gjør det er jeg ikke helt sikker på, men på vingården i A Hills klipte plukkerne av hele vinklaser med en slags hagesaks. Hvor mye vi eventuelt tjener på å plukke vindruer er jeg heller ikke sikker på. Det er jo noe av spenninga ved fruktplukking er det ikke? Jeg tror det. Siden vi også ble ansatt gjennom bemanningsbyrået Madech så tror jeg heller ikke det noe stor fare for at arbeidsgiveren vår lar være å betale ut lønninga. Det er nemlig flere steder i Australia at backpackere blir utnyttet ved å la være å betale ut lønn. Uff. Blant annet i Waikerie rundt 60 km unna Berri på vei tilbake til A er det et hostel på en husbåt som har utrolig dårlig rykte på seg. IKKE DRA DIT OM DU VURDERER DET! (Den advarselen er rettet mot andre unge folk som kanskje vurderer å dra til Australia for å jobbe, eller allerede er det).

Så dette er min nye hverdag her nede. Legge seg tidlig, stå opp tidlig, fruktplukke i en voldsom hete, før ettermiddagen blir tilbragt med hyggelige folk, volleyballspilling eller bading i svømmebassenget.

Fra dagens utflukt

Berri ligger langs en elv. Denne elva.

Nå som det igjen nærmer seg slutten på nok et blogginnlegg så har jeg selvsagt lagt merke til de spørsmålene som har dukket opp fra to av leserne mine.

Først fra min bestekompis Ole-Martin. Først tak for at du syns det er kult å se hva jeg gjør her nede. Det var jo i utgangspunktet vi to som skulle reise ned her sammen, så dette er jo noe av det du går glipp av! Haha. Jeg har flere ganger tenkt på hvor jeg ville vært og hva jeg hadde opplevd om vi to hadde reist sammen og ikke kun jeg alene. Hadde vi vært lenger i Sydney? Hadde vi i det hele tatt besøkt A? Hvor mange ganger hadde vi blitt uvenner for så å bli venner igjen? Hvor solbrun hadde du faktisk vært nå? Haha.

For nei, jeg har ikke kjøpt meg speedo enda. Jeg tror vel heller ikke jeg kommer til å gjøre det. Både med tanke på at jeg ikke liker at alle til enhver tid kan se hvordan ting ser ut og oppfører seg, men også fordi jeg ikke har sprettrumpe nok enda til å bære en speedotruse med ordentlig stolthet.

Og ja, Australia er veldig varmt. Spesielt i disse dager. Desember, januar og februar er sommermåneder, og litt innover i landet blir det spesielt varmt. Rundt 35-40 grader er ikke uvanlig. Likevel blir det fort bekmørkt rundt 19-20-tida på kvelden. Noen dager blir det også kaldt. Da jeg kjører til jobb om morgenen litt etter 0600 er det 16-17 grader. I A og Sydney var det enda kaldere. I forhold til Norge om dagen er det jo ikke noe å klage over, men det gjør det likevel vanskelig for meg å gå med shorts og t-skjorte uten å fryse.

Hvordan er prisene på mat der nede i forhold til Norge? Forskjeller fra by til by?

Jeg har sagt litt om dette tidligere, men det er faktisk ikke så mye billigere her nede. Spesielt når det kommer til kylling, fisk, frukt og grønnsaker. Jeg huskert faktisk ikke hva prisene er for ulike frukter og ting hjemme i Norge, men her er noen eksempler:

Bananer: Mellom 21-30 kr kiloen.

Agurk: 10-15 kr stykk.

To kyllingfileter: 36-45 kroner

To biter laks: 70-75 kroner!!

En twix: 7 kr

En 0.6 l flaske med Coca Cola: 25-30 kroner.

En 2 l flaske med Coca Cola: Det samme.

En 1.25 l flaske med Pepsi Max: noen ganger ned til 7 kroner.

En 400 gram boks med Nutella: 30-35 kroner

Det er ikke så store forskjellen mellom byer her, men mer mellom butikkjeder. Woolworths er dyrere enn Coles. (Altså en butikkjede og en annen, som Meny og Rema 1000).

De sier at «det ordner seg» utsagn i Aussie. Stemmer det?

Er ikke helt sikker på hva du mener, men de fleste her nede sier «It’s alright» ganske ofte. Dulter du borti noen, avbryter noen, lurer på noe, eller noe sånt, så er det alltid okey. It’s alright. De fleste sier også «No worries». Altså det samme som norske «Null problem». Jeg har også begynt å si dette hele tida. Om noen sier takk, dulter borti meg, eller noe sånt, så er jeg alltid så snill å si «No worries» til dem. Selv om det oftest er en refleks, som de fleste slike uttykkene her nede.

Hvordan er det med de oppsparte pengene du jobbet for før du dro? Er det noe ekstra spesielt du skal bruke de opp på eller bare ønsker du å ikke bruke noen av de på turen?

Et godt spørsmål. Jeg har jo ikke snakket så mye om sparepengene mine. Nå skal jeg heller ikke legge ut om hvor mye jeg har på diverse kontoer, men jeg kan si at jeg ikke har brukt noe av sparepengene mine siden Brisbane, da jeg overførte penger for å kjøpe bil. Det var andre og foreløpig siste gang jeg har overført mellom norsk og australsk konto. Noe jeg er fornøyd med. I starten var det naturlig nok vanskelig å ikke bruke sparepenger, men jeg har klart å leve et nokså normalt liv uten å være pengelens. Jeg har riktignok ikke kjøpt meg noe særlig med ting, unntatt nye sko, bøker, og en t-skjort i ny og ne. Jeg har heller ikke brukt mye penger på utflukter eller aktiviteter.

Nå som jeg og Max snart skal ut og reise østkysten vil det naturlig nok gå mer penger enn normalt, men jeg har skattepenger fra mine australske lønninger og over 1000 dollar i bilen som jeg forhåpentligvis vil få tilbake. Det vil dekke mye av reisinga og aktivitetene jeg ønsker å gjøre. Jeg håper også at jeg kan klare å spare opp litt penger her i Berri.

For det er noen aktiviteter jeg SKAL gjøre her nede. Jeg SKAL besøke The Great Barrier Reef, noe som vil koste i form av leie av dykkeutstyr. Jeg SKAL hoppe i fallskjerm ved The Great Barrier Reef. Jeg SKAL booke et tre dagers seilecruise i Whitsunday Island. Jeg SKAL til New Zealand for å besøke Hobbitun. Dette er noen av tingen jeg kommer på som vil koste penger. Dessuten må jeg jo booke opphold på Fiji og i Los Angeles for hjemreisen – i tillegg til alt jeg skal kjøpe med hjem! Jeg håper det jeg tjener her i Australia vil dekke utfluktene her og i New Zealand, og så er jeg forberedt på å bruke sparepengene til Fiji og Los Angeles.

Jeg forsøker jo å lokke deg til å møte meg i Los Angeles. Jeg har allerede store planer rundt hva jeg skal se og oppleve der!

Så har min kjære søster kommet med nok noen spørsmål:

Hvorfor er det ansettelse for bare 1 dag for fruktplukking?

Hvis du tenker på dagsjobbinga jeg og Max gjorde i A Hills for Stewart, så forklarte jeg egentlig det i teksten. Det var ikke fruktplukkearbeid. Han hadde sett annonsen jeg la ut på gumtree (Australias finn.no) og tilbydde oss ti timers arbeid med ulike gjøremål.

Skal du sove i gresset 1 natt i Hobbitun?

Om det faktisk er tillatt, og været er godt nok, så hvorfor ikke?! Kanskje det til og med er lov å kle seg ut som en hobbit også? Da skal jeg i hvert fall gjøre det. Sove i Hobbitun SOM EN HOBBIT. Hvor kult hadde ikke det vært?!?! Veldig kult skal jeg si deg.

Skriver du artikler ol mens du er der, evt noe som kan brukes som vedlegg i søknader til jobber her hjemme? Viser du at du har vært aktiv og hatt øyne åpne? Skal du vise til bloggen din?

Nei, jeg skriver ikke noen artikler her nede. Jeg hadde jo på forhånd håpet at jeg kunne blitt en slags Australiakorrespondent for Dagbladet her nede, men det har bare ikke skjedd. Det er heller ingen vits i å skrive artikler som ikke blir publisert noe sted. Det har ingen verdi for eventuelle arbeidsgivere å se upublisert arbeid. Det eneste jeg skriver i de søknadene jeg har sendt hjemover er at jeg befinner meg i Australia og at jeg følger nøye med på både lokale, nasjonale og internasjonale nyheter. Noe jeg faktisk gjør. I noen søknader har jeg henvist til saker som er aktuelle, men ingenting jeg selv har skrevet for min egen del. Bloggen min har jeg heller ikke vist til, da jeg ikke tror det vil ha særlig verdi. Jeg skriver den jo for at dere som er familien min og vennene mine skal se hvordan det går med meg og hva jeg gjør. Om noen av arbeidsplassene hadde spurt etter en blogg eller lignende, er jeg ikke redd for å vise dem til denne.

Sånn, det ble jo et ganske langt innlegg dette. Dessverre er ikke nettet her nede godt nok til å laste opp bildermed god kvalitet, så disse får duge denne gangen. Jeg legger uansett ut noen bilder på instagram for dem som har den appen. Det går også an å gå inn på instagram.com/magnus_la i nettleseren for å se bildene mine herfra. 

Snakkes babes og dudes!