Canberra og Sydney i sikte.

Hei igjen folkens!

Jeg sier det hver gang, men nå er det jaggu lenge siden forrige innlegg. Det kom nemlig søndag 8. mars. Altså elleve dager siden. Jeg velger derfor å bruke noen av de samme unnskyldningene jeg har brukt tidligere. Det er nemlig ikke så lett å skrive blogginnlegg hele tida. Både fordi det faktisk tar lang tid å skrive selve teksten, og fordi et elendig internett gjør det hele enda mer tungvint og irriterende.

Jeg vil også denne gangen advare (eller informere) dere om at dette innlegget heller ikke kommer til å inneholde noen bilder. Jeg skriver nemlig dette innlegget fra sengeplassen i bilen på en campingplass uten internett. Jeg legger ut teksten via nettverket på telefonen, så bildeopplastning var dessverre ikke aktuelt. For jeg HAR faktisk noen bilder å vise dere, men de må dessverre vente til jeg får skikkelig internetthastighet. Jeg får håpe mitt billedlige, beskrivende og detaljrike språk kan klare å skape noen mentale bilder for dere.

Så – alle unnskyldninger til side – her er hva som har skjedd siden sist:

Forrige søndag avsluttet jeg blogginnlegg fordi jeg skulle av gårde på grillings og volleyballturnering. En turnering jeg var besatt av å vinne.

Det gjorde jeg dessverre ikke… Laget mitt var kjempegode og kjempet oss til finalen, men dessverre hadde vi visst brukt opp både energien og egenskapene våre. Det skal også sies at alle heller ikke var like edru i finalen også. Så det var jo litt kjipt sånn konkurransemessig, men en ekstra stor tommel opp sosialt sett.

Kvelden ellers fortsatte videre etter grilling og volleyball med øl, biljard og latter. Det var nemlig fridag dagen etter så mange av oss kunne ta en fest uten å måtte stå opp tidlig.

Hvorfor fridag sier du? Vel, som jeg tror jeg nevnte forrige gang så var det et hesteløp mandag 9. mars. Adelaide Cup. En big deal for folk her nede på den sørlige halvkule. Plutselig ser du en haug av kvinner på tv med merkelig hatter som sitter helt skjevt på hodet deres med fargerike slør som stikker ut i alle kanter. Veldig britisk i mine øyne.

Tirsdag og onsdag forrige uke var egentlig ganske ordinære. Jeg og Max jobbet for den samme fyren som tidligere og hadde disse to dagene i oppgave å sortere ut dårlig frukt. Fjerne solbrente og for små appelsiner. Arbeid vi ble betalt per tre. Noe som er ELENDIG! 14-15 timers hardt og varmt arbeid førte til rundt 100 dollar. Altså rundt 40 kroner timen. Hipp hurra (sier jeg sarkastisk).

Torsdag, fredag og lørdag var (litt) bedre. Disse dagene luket vi ugress for 18 dollar i timen. Ikke så verst med tanke på at vi ikke betalte noe skatt av disse. Dessverre så jobbet vi kun fem timer per dag. Dette på grunn av at det rett og slet blir for varmt utover dagen til å jobbe ute, og fordi sjefen vår må fordele arbeidet utover hele uka. Han vil heller ha tre dager med fem timers arbeid enn to dager med sju og en halv. Det som er en vanlig norsk arbeidsdag. Men slik er livet til en fruktplukker. Hadde det vært regnvær hadde vi ikke jobbet i det hele tatt.

Ettermiddagene mine forrige uke ble heller ikke brukt til altfor mye spennende. Jeg brukte som vanlig mye tid i hengekøya med bok eller podcast, i svømmebassenget, på volleyballbanen og i spillrommet med biljard og bordtennis. For å nevne litt hva jeg leser og hører på om dagen, så ble jeg nettopp ferdig med en kortnovelle i Charlie Parker-serien min og Nattsvermeren. Ellers har jeg brukt mye tid på å høre gjennom en rekke Filmfrelst-podcaster. En podcast om film av filmmagasinet Montages. I går fant jeg forresten Hannibal Rising i bundet utgave i bokhylle på hostellet. DEN rappet jeg med meg for å si det sånn! Jeg la jo faktisk igjen tre bøker og tre magasiner, så min samvittighet er ren og pen.

En annen ting jeg kan nevne er jo at jeg fikk en sommerjobb torsdag i forrige uke. Altså en sommerjobb hjemme i Norge. Etter et telefonntervju for to uker siden så fikk jeg altså nå beskjed om at jeg var den heldige utvalgte. I fjor jobbet jeg som sommervikar i Dagbladet. Dit søkte jeg meg også i år, men jeg har enda ikke fått noe svar fra dem.

De som viste interesse var heller ingen hvilken som helst. Jeg har faktisk fått drømmejobben. Så interessert som jeg er i kultur, og da spesielt film, gjør at jeg med glede kan meddele at jeg skal jobbe i NRK Kultur på Marienlyst i sommer. Det er KULT! Så da gjelder det å komme over jetlagen så fort som mulig når jeg kommer hjem. Med masse ideer og entusiasme! Null problem.

På søndag gjorde jeg ikke særlig mye. Faktisk så lite at jeg ikke husker hva jeg fylte dagen med. Bortsett fra at jeg og Max planla litt hva vi skulle gjøre framover. Vi tok fram kalenderen og forøkte å forutse litt hvor god tid vi hadde til å gjøre det vi ønsker. Hvor lenge kan vi bli her i Berri? Hvor lang tid kan vi bruke på å reise opp Østkysten? Hvor lang tid kan vi bruke på dét og dét stedet?

Vi kom fram til at vi ikke kunne tilbringe særlig mye tid i Berri. Til tross for at vi begge stortrives ved hostellet blant gode folk. Dessverre er det midt mellom sesonger i Berri og lite arbeid som betaler godt. Hverken jeg og Max har heller ikke som mål å skaffe oss et arbeidsvisa nummer to. For dere som ikke vet hva jeg snakker om, så har du muligheten til å få et nytt arbeidsvisum i Australia om du jobber 88 dager på en farm eller gård. Derfor er det mange backpackere som kun jobber på steder som Berri eller St. George (der vi plukket løk) for å få disse dagene. Jeg og Max ønsker på vår side å tjene penger til å reise. Noe vi på søndag ble enige om at ikke var mulig i Berri. Derfor ble vi enige om at vi denne uka skulle reise videre fra Berri og mot Østkysten igjen.

Mandag og tirsdag var det ikke noe jobbing. Sjefen vår hadde ingenting å tilby oss. Derfor nøt vi heller dagene i sola med tennis, bading og andre avslappingsaktiviteter. I går, onsdag, jobbet vi for en annen bonde. Vi plukket vindruer i sju timer for 18 dollar i timen. Det høres kanskje ikke så bra ut, men du merker fort her nede at 18 dollar i timen er tre dollar mer enn 90 prosent av det alle andre tilbyr i lønn. Derfor stuper alle med hodet først inn i slike jobber. Noe jeg og Max da gjorde i går.

Kvelden ble brukt til å vaske bilen innvendig og utvendig, pakking, og sosialisering. Selv om vi kun har tilbragt to uker i Berri, så har jeg fått meg mange gode venner som det er trist å reise ifra. Venner jeg skulle ønske å tilbringe mer tid med. Men likevel så er det slik det fungerer. Jeg vil reise og oppleve ting, og da må du reise fra steder som er bra også. Selv om det litt kjipt.

Så i dag stod vi opp tidlig. Målet for dagen var å reise fra Berri til Canberra på én dag. En kjøretur på ti timer, 960 kilometer og gjennom fire stater (SA, VIC, NSW, ACT). En ganske så heftig kjøretur med andre ord. Så kort tid etter klokka 06 var vi på veien. Med en strøken og ren bil som vi alltid håper holder hele veien til mål.

Heldigvis skuffet ikke Harrison oss og tok oss med helt til Yass. En liten by rett utenfor Canberra. Det var meg og Max som ikke orket mer kjøring og dessuten fant vi et gratis campingsted med bademuligheter i Yass og ikke i Canberra. Så i morgen skal vi kjøre inn til hovestaden for å være ordentlige turister. Foreløpig står et museum på blokka sammen med krigsminnesmerket og parlamentet over ting vi skal se.

Lørdag er ikke planlagt enda, men på søndag reiser jeg til Sydney igjen. På mandag skal jeg nemlig ENDELIG av gårde på surfekurset mitt. Det fem-dagers surfekurset jeg betalte for før jeg reiste hjemmefra men som jeg enda ikke har brukt. Så da blir det surfeliv i (nesten) en uke med mat og sosialisering inkludert. Jeg håper bare at jeg ikke ender opp alene, noe jeg gjorde på flyet ned til Australia eller på orienteringsmøtet den andre dagen. Noe jeg fremdeles er bitter på GoXplore av.

Max skal ikke på surfekurset. Han må passe på bilen vår og prøve å finne på noe den uke jeg er borte. Det blir deilig å være fri for både reisekamerat og bil i en uke! Sweet.

I dag har jeg forresten vært her i Australia i SEKS MÅNEDER. Et halvt år! Det er ganske utrolig! På søndag har jeg kun ti uker igjen her nede før jeg setter med på flyet til Fiji og deretter videre til Los Angeles. I forrige uke booket jeg forresten også opphold på Fiji. «Blue Lagoon Beach Resort» er navnet på stedet jeg skal bo i fem dager. Ta å søk opp stedet på Google og sjekk det ut! For et himmelrike!

Jeg merker for øvrig at seks måneder er lenge å være på reisefot. Personlig så er jeg litt lei av å leve ut av kofferten (eller sekken) nå. Jeg savner også familien min, og sommerjobben min har fått med til å glede meg til sommeren hjemme i Norge som kulturjournalist.

Men jeg holder ut. Nå starter jo selve sluttspurten. Etter surfekurset i Sydney bærer det tilbake til Brisbane hvor vi forhåpentligvis får solgt bilen og brukt pengene til å reise til New Zealand og oppover østkysten. Vi ønsker nemlig heller å leie en ordentlig campingbil med ett par backpackere til. Vi tror det er penger å spare på å gjøre dette i tillegg til at det hadde vært koselig og moro med noen flere reisepartnere. Vi vet ikke hvem disse eventuelt blir, men håper noen på yndlingshostellet vårt i Brisbane skal reise nordover med samme timeplan som jeg og Max ser for oss.

Så, det er planene framover for meg. Jeg skal prøve å holde dere oppdaterte, både med sightseeing i hovedstaden og med surfekurs!

Glad i dere venner og familie! Til dere andre som leser bloggen min, så er dere også veldig kule og jeg er takknemlig for at noen leser den.