Bilverksted, venner og ødelagt selvbilde

Hei mine kjære lesere!

Nå var det jaggu på tide med et nytt innlegg igjen, og selv om jeg kun har vært i Adelaide siden sist, har det skjedd noen småting som er verdt å nevne.

For det første vil jeg bare drepe spenninga med å si at vi fortsatt har en fungerende bil. Jeg veit at forrige blogginnlegg slutta ganske så dramatisk, med både politi, tauebil og en uviss framtid. Det som skjedde videre var at vi to dager senere, på mandagen, stakk bort til nærmeste bilverksted for å høre om de kunne sjekke bilen. I første omgang for å se om de fant noen feil eller lekkasjer fra kjælevæska og olje, pluss en sjekk av batteriet. Den kvinnelige eieren av verkstedet følte (naturlig nok) sympati for oss stakkars backpackere og sa de skulle gå gjennom bilen gratis. Om de fant noe som ville koste over 100 dollar å fikse, så ville de kontakte oss før de gjorde noe som helst.

Så da var det bare å vente. Vente på en telefon som ville ha dårlige nyheter ellr katastrofale nyheter. I verste fall kunne det hende at vi ikke hadde noe bil etter den dagen. Noe som ville gjøre livene våre en god del vanskeligere.

Seks timer etter vi leverte fra oss Harrison (Ford) så ringte mekanikeren meg. De fant tre feil ved bilen, som de hadde fikset for 99.90 dollar. Et defekt lokk på kjølevæske-beholderen, et defekt bremselys, og de fant også en liten oljelekkasje. Det er litt vanskelig for en ikke-mekaniker som meg å forklare hvor denne lekkasjen er, men den er i hvert fall INNE i motoren. En reperasjon som ville kostet over 1000 dollar å fikse. Altså ikke verdt det med vår bil. Men hun sa at det var fullt mulig å fortsette å bruke bilen så lenge vi holdt et godt øye med oljenivået og byttet over til en litt tykkere olje. Så vi har med en skadd bil å gjøre, så krysser vi bare fingrene våre for at han holder ut til vi har jobbet i to måneder!

Ellers så booket jeg og Max oss inn på det samme hostellet vi bodde på før jul. Nå skal vi i første omgang bo her fram til 14. februar, så får vi se om vi finner en leilighet eller et billigere hostell derfra. Vi fant nemlig ikke en leilighet med det første. Det virker som alle leilighetene som leies ut under korttidsleie ikke kun kan leies ut i to måneder. Her i Adelaide (og Australia eller?) betyr korttidsleie nemlig minst seks måneder. Noe som ikke er logisk i mitt hode. Uansett. Vi fikk en liten rabatt for å booke en hel måned, så vi bare gjorde det. Her er det gratis nett, og vaskedamer som skifter på senga hver uke og vasker badet hver dag.

I forrige uke tok jeg og Max oss en tur til Nord-Adelaide, en bydel like nord for sentrum og kan skryte på seg å ha en elv, cricket-stadium og en dyrehage. (Den eneste dyrehagen i Australia som har pandaer). Og for noen flotte bilder jeg tok av diverse ting. Sjekk ut disse:

Adelaide Festival Center. Stedet hvor mye høykultur finner sted. 

Nytt bilde uten så mye foss. Endelig litt skyline-bilder igjen også.

Langs elva på vei til dyreparken.

Bildet var tatt fra denne vakre broa.

Noen av dere har kanskje sett noen av dem tidligere på Instagram-kontoen min, men jeg vil bruke dem på bloggen også, i tilfelle noen lesere her ikke har Instagram. En bildetjeneste på mobil for dem som fortsatt ikke vet hva det er.

Panoramabilde fra Adelaide Oval. Cricket-stadion

Som ser slik ut fra distanse.

Fant en statue av Adelaides grunnlegger som peker på hvor han ville byen skulle ligge. Måtte derfor ta dette megamorsomme bildet! Og ja, jeg har en antenne, noe som er smått utrolig med min hårmanke.

Jeg vet forresten ikke om jeg har nevnt det tidligere, men det har ikke vært så lett å møte noen kule folk på hostellet her. Det skiftes veldig fort ut og folk bor her vanligvis i maksimalt én uke. Det har vært veldig opp og ned. I helga derimot ble vi kjent med noen veldig hyggelige og kule folk. De har allerede dratt fra Adelaide, men for andre gang her i Adelaide har jeg brukt mye tid på å finne på ting med andre folk enn Max. (Selv om han også var med nå også).

Hver kveld ble blant anne brukt til å spille Skip-bo (et kortspill) eller Yahtzee. Sjekk vedlagt bilde fra en av kveldene. Tror dette var den litt fuktige lørdagskvelden. Derav mitt tannete smil.

Fra venstre Juul (nederlansk), Erkki (estlandsk), Max (tysk) og meg (fra krypton (siden jeg er Supermann)).

Litt teit av meg, men tok bildet mens en femte person var på do. Litt impulsbilde som dere kanskje kan se.

På søndag gikk vi tur opp Mount Lofty. Vi startet nede ved Waterfall Gully (som jeg har vist bilder fra tidligere) og brukte rundt en time på å gå opp den laange og bratte oppoverbakken til toppen. Utsikten var som vanlig med fjellturer i Australia verdt det. Vi fikk se Adelaide fra avstand med havet i bakgrunn.

Vanskelig å se Adelaide der nede på dette bildet. 

Monument på toppen.

Senere de dagen gikk vi til sentrum for å se på starten av Tour Down Under. Australia rundt på sykkel ala Tour de France. Løpet på søndag var strengt tatt ikke første etappe men et slags kort løp på rundt en time som het Peoples Choice Classic. Banen var kort og syklistene syklet 30 runder. Det er utrolig kult å stå langs veien og se flere titalls proffe syklister suse forbi i 40-60 kilometer i timen. Tyskeren Marcel Kittel vant løpet (som han også gjorde i fjor).

Her suser de forbi. 

Her får Marcel Kittel bukett og folkehyllest.

Jeg så også Kurt Asle Arvesen (sittende i blå t-skjorte). Rakk ikke prate med han dessverre. 

Når det kommer til jobbing så jobber vi onsdag og torsdag i forrige uke, og skal jobbe tirsdag til fredag denne uka. Tror jeg i hvert fall. Hørte snakk om en felles fridag på fredag, men håper det ikke stemmer. Vil tjene penger!! Selve jobben er like hjernedød og repetativ som før jul, men jeg er flink til å tenke på resultatet som kommer. Penger som går til reising og opplevelser jeg ikke kommer til å glemme på lang tid.

Mot slutten her vil jeg også snakke litt om trening. Jeg tror jeg har nevnt dette tidligere også, men på et prøverom i Melbourne for et par uker siden fikk jeg et stort sjokk. Herregud som jeg så ut! Jeg kunne ikke lenger se noen nyanser til magemuskler og rumpa mi var heller ikke så sexy som den pleide å være. Nå har jeg blitt fortalt i etterkant at lyset og speilene hos H&M ikke er noe bra, men fra den dagen tok jeg et stort grep. Ikke noe mer spennende australsk godteri, og begynn å tren. Så de siste tre ukene har jeg levd under et nytt regime. Ordentlig mat og trening minst fire ganger i uka. Noe som fram til i går bestod av løping i park, fotball i park og annen trening i park. (Noe som har hjulpet). I går meldte jeg meg inn i et treningssenter og har på to dager trent to ganger der. Og fy fader så godt det føles! Mens jeg skriver dette er rumpa, beina, ryggen, puppene og armene støle. En fantastisk følelse.

Senteret var ikke det billigste, men med tanke på at det ligger fem minutter unna hostellet, har null bindingstid og er nytt og ordentlig, så spiller det ingen rolle for meg. Speilbildet jeg så i Melbourne skremte meg og skal forandres. Det skal ikke være mulig å falle sammen helt her nede heller! Det er jo faktisk ikke kun en ferie.

Det passet forresten veldig bra å melde seg inn på et treningssenter da fotballen vår ga opp på mandag. Noe som endte med at jeg dro ut blære for å lage et kul hatt. (Brukte den for første og siste gang på dette ene bildet).

Ja, jeg er faktisk så glad.

Mandag var også den siste dagen til Juul, Shanna og Erkki, så vi fem dro på en pub hvor det var åpen mik. Altså en mulighet for amatører å synge. Her er et bilde av scenen.

Det var alt jeg hadde å si denne gangen. Til neste innlegg hadde det vært moro å svare på spørsmål dere eventuelt har om livet mitt her nede eller Australia generelt. Kan dere ikke kommentere under om dere har noen spørsmål da?! Da blir neste innlegg enda bedre og i tillegg interaktivt.

Kom igjen da dere!

J