Fotballkveld og jobbings

Hei folkens.

Her er en liten oppdatering på hvordan det står til her nede i Adelaide. Dessverre så har det ikke skjedd så altfor mye siden sist. Forrige blogginnlegg var jo helt sinnsykt bra med en million kule bilder av eksotiske dyr PLUSS en helt ordinær video av noe utrolig kult! Å hoppe etter Wirkola har med andre ord fått en ny betydning for meg. Hvordan kan jeg overgå forrige blogginnlegg? Det er rett og slett umulig. Gjør ikke et helhjerta forsøk på dette i kveld.

Så hva skjer her hos meg, og MED meg? Jo for det første sitter forkjølelsen fortsatt littegrann i kroppen. Jeg merker fortsatt litt hoste, snørrete nese og hodepine. Jeg er overrasket over hvor lenge forkjølelser varer her nede. Da jeg landet i Sydney i september, varte også forkjølelsen jeg fikk i flere uker. Det må være fordi jeg er på andre siden av jordkloden. Vi går jo bokstavelig talt opp ned her i forhold til dere i Norway, så kanskje forkjølelsen blir i hodet lenger?

(vent på latter...)

Anyways. Dagene går til jobbing. Kutting av rør og stoff, bæring, gåing, ståing, og atter kutting. Ganske repetativt og hjernedødt. Og ufattelig slitsomt for knær og føtter. Men etter første lønningvar jobben er helt klart verdt det! Alle kveldsskiftene den første uka ga en timelønn som faktisk matcher en vanlig (eller dårlig) timeslønn i Norge. Etter klokka seks tjentevi 31 dollar. Det er jo over 180 kroner, noe som ikke er så verst. Dessverre blir det ingen flere kveldsskift utover. Vi begynner nemlig å bli ferdige med det vi skal produsere til jul, så de trenger ikke ekstra bemanning på kveldene. Vi jobber derfor 06-1630. Tidlige morgener og lange dager der altså. Jobber også på lørdager men kun fra 06 til 10 eller 11. Helt greit. Her er også timelønna høyere pga. helgebonus. En god ting med å jobbe for en fabrikk og ikke en privatperson som betaler deg svart. Ting blir gjort ordentlig.

Det eneste spennende jeg gjorde i forrige uke var å dra på mitt første sportsarrangement i Australia. På fredag dro nemlig jeg og Max på fotballkamp. Altså det australiafolket kaller europeisk fotball. 20 minutter på en gratis bytrikk tok oss ut til Coopers Stadium - hjemmebanen til Adelaide United. Navnet stammer etter det som i min munn kanskje er australias beste øl, Coopers, som kommer fra Adelaide. Ingen overraskelse det kanskje?
Coopers Stadium er ikke den største arenaen med sine 18 000 plasser, men det var en fin plass å se fotball. Kampen vi så var Adelaide United mot Brisbane Roar (regjerende seriemester). Jeg og Max kjøpte selvfølgelig plasser ved bortesupporterne. Selv om Adelaide er en fin by, så er Brisbane fortsatt det beste stedet i Australia til nå for meg (og Max).
Adelaide United hadde prestert over evne denne sesongen og lå på en god tredjeplass. Brisbane på en skuffende tiendeplass (?). Gleden var derfor stor hos oss to og de 15 tilreisende da Brisbane vant kampen 0-1. Woho!! Lærte til og med noen supporterrop (som dessverre er for grove til å gjenta på en koselig blogg som dette).

De elleville Brisbane-supporterne.

Hurra for seier! (Tre barn stirret på meg mens jeg tok dette bildet. Derav det litt merkelige smilet)

Roar-spillerne kom selvsagt bort til oss etter kampen. Jeg fikk to high fives av fem mulige! 

Legger til dette bildet også, for jeg gikk forbi her (Adelaide Entertainment Centre) på vei hjem. Fargerikt ass...

Lørdagen gikk til strandliv. Denne gangen med mer solkrem enn sist da jeg jeg endte opp lyserosa og rød overalt. Men den huden er borte, så jeg hadde heldigvis et helt nytt lag jeg kunne sole.

Her er et bilde av himmelen over byen da sola gikk ned på torsdag i forrige uke. En blodrød eller rosa himmel er visst nok et fenomen i Australia. Skal etter ryktene å dømme være mer rød og rosa her enn i Europa.

På mandag, som dere sikkert fikk med dere, var det en gisselsituasjon i Sydney. En mann holdt 16-17 personer fanget i en kafeteria i over 15 timer, før han ble drept av australsk politi. To gisler mistet også tragisk livet i episoden. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi mine gode og gamle kollegaer hos Dagbladet ringte. (DE HUSKER MEG!!!) De ønsket meg av gårde til Sydney for å dekke hendelsen. Dessverre for meg (og dem?) så hadde jeg ikke muligheten til å reise fra Adelaide. Sjefen min på Stan Bond sa nemlig jeg ikke kunne reise. Med tanke på julerushet, og produksjonen de ville mistet om jeg plutselig dro. Dessuten kunne en eventuell jobb i januar også forsvinne om jeg bestemte meg for å dra. Et annet problem var også at jeg i går ikke visste hva som kom til å skje i Sydney. Var han bare en gal person som utførte en alvorlig forbrytelse som ville være over da jeg satt på flyet østover? Eller var det en gisselsituasjon/terroraksjon satt i gang av Den islamske stat (IS) og ville vare i flere dager?
Jeg kunne dessverre ikke risikere å miste seks uker med fast jobb hos Stan Bond for en situasjon som kanskje var over i løpet av et døgn. Det er mye tapt fortjeneste. Dessuten sa sjefen min at jeg ikke kunne reise. Det var utrolig kjipt å skuffe Dagbladet-gjengen. Det må jeg si. For jeg hadde dratt uten å blunke om jeg fortsatt lette etter jobb, eller situasjonen var mer dramatisk. Jeg merket også hvor mye jeg liker journalistikk og nyheter. Spenningen. og jaget etter informasjon. Noe helt annet enn det jeg jobber med her. Men det var også det jeg var ute etter. Å få gnisten for journalistjobben til å vokse seg stor igjen.

Jeg krysser fingra for at det skjer noe annet i Australia jeg kan hjelpe Dagbladet med i løpet av mine neste seks måneder.

Dette er faktisk alt for denne gang, Kort og godt som de sier. Forsøkte som nevnt i toppen heller ikke å overgå det umulige med dette innlegget. Jeg får prøve det neste gang!

Snakkes, og snaart god jul!