En bilderik oppdatering fra Adelaide

Hei igjen!

«Long time, no see», som vi sier der hjemme i Norge. Det har gått tolv dager siden siste blogginnlegg, og det er tydelig at flere titalls av dere som leser denne reisebloggen begynner å bli utålmodige. Alle Facebook-meldingene, epostene, sms’ene og aggressive telefonsamtalene kan nå slutte….!! Neida, bare tuller. Ingen har mast noe som helst på meg for å skrive et nytt innlegg. (Hint). Jeg velger uansett å skrive et nytt.

Hei igjen lesere!

Datoen i dag er 7. desember, og jeg har absolutt ingen julefølelse. Det selv om byen, butikker og parker er pyntet opp med fargerike lys, flotte bånd og julenissefigurer. Jeg tror (ganske opplagt) at det er mangelen på snø og kuldegrader som ikke gir meg noe julefølelse. Ærlig talt pleier jeg ikke ha særlig julefølelse hjemme heller før rundt 20., men her er det virkelig null og niks. Jeg har heller ikke lagt noen planer for julaften enda og tror vel heller ikke det vil bli så store feiringa. Kanskje jeg lager en litt bedre middag enn vanlig og kjøper inn en gave eller to til meg selv. Og pakker dem inn! Håper vi som bor på hostellet i hvert fall samles og gjør noe hyggelig.

For jeg kommer til å feire jul i Adelaide. Jeg fikk nemlig fast jobb her i byen fram til jul. Jeg oppdaget nemlig en plakat i hostellet torsdag i forrige uke der en fabrikk etterlyste to arbeidere fram til jul. Jeg kastet meg desperat over telefonen og ringte nummeret som stod oppført. Én time senere satt jeg og Max på kontoret til Steve Kirby ute i Newton (En bydel utenfor Adelaide sentrum). Vips, så hadde vi en jobb. Vi var nemlig veldig villige til å garantere dem at vi kunne jobbe fram til jul. Vi startet allerede dagen etter.

Litt info om jobben. Fabrikken vi jobber på heter Stan Bond. En liten familiebedrift, noe som gjør at jeg tror mannen som startet det hele het Stan Bond. Litt merkelig da at sjefen på stedet nå heter Andrew og ikke James. Kanskje de ikke ville ha en sønn og påfølgende sjef med sertifikat til å drepe. Stan Bond er i hvert fall en bedrift som selger markiser, persienner, rullegardiner og lignende produkter. Siden jula nærmer seg, og det faktum at jula er på sommeren her nede, så trengte de to arbeidere som kunne hjelpe til med å produsere nok varer til å oppfylle bestillingene. Oppgavene våre er å hjelpe Steve (ikke Kirby) og Susan med å kutte stoff. Det vil si forberede, klargjøre, rydde og slike ting for at de to skal kunne gjøre jobben raskere, og dermed på slutten av dagen ha kuttet mer stoff enn vanlig. Jeg (men ikke Max) har også fått en annen oppgave. Da han kun hjelper Susan dagen lang, blir jeg sendt ut til en annen del av fabrikken for å kutte rør og andre aluminiumdeler til det ferdige produktet. En ensformig, ensom og bråkete jobb, men like fullt en jobb.

Denne uka jobbet også jeg og Max kveldsskift. Der kutter vi stoffet alene. Jeg liker kveldsskiftene. Det er ikke like mange på jobb, det er ikke like varmt og det er en mer avslappet stemning. Dessuten får vi gratis middag, som har bestått av indisk to kvelder og pizza den tredje. Har forsøkt å ta bilder av fabrikken, men vil ikke bruke mobilen min mens jeg er på jobb. Tok likevel noen få bilder i går som kan illustrere litt hvordan det ser ut der jeg jobber.

På dagskift står jeg mest her.

En annen ting som er bra med denne jobben er lønna. Selv om en timelønn på 21 dollar ikke er særlig mye, så får vi faktisk tillegg etter klokka 18 og i helgene. Med tanke på at jeg og Max jobber både kveldsskift og på lørdager (06-11) så blir jo det bra! Bedre enn de 15 dollarne jeg tjente i timen i Brisbane for mye hardere jobb.

Men nå, over til dyr! Kenguruer, kenguruer, koalaer, og atter kenguruer.

I går dro jeg og Max til Cleland Wildlife Park etter jobb. Parken ligger oppe i Adelaide Hills rundt 20 minutter unna sentrum, og gir besøkende muligheten til å holde koalabjørner og mate kenguruer for hånd. En mulighet vi ikke kunne misse. Derfor dro vi opp med mål om å mate en kenguru og holde en koala.

Inngangsprisen var 22 dollar. En pris som ikke var så ille. I tillegg kjøpte jeg en pose med dyremat for 3 dollar – et kjøp jeg ikke kom til å angre på! Det var nemlig ikke lov å mate dyrene med «menneskemat».

Selve parken er ganske stor og består av inngjerdede områder, men fortsatt områder du har tilgang til. Det er nemlig porter man går gjennom for å komme inn til dyrene. Et område hadde for eksempel Kangaroo Island-kenguruer og wallabier (en mindre type). Dette var det første området jeg kom til. Og for en velkomst til Cleland Wildlife Park jeg fikk! Du går på en sti omringet av gressplener og trær. Midt mellom trærne og på plenene ligger det titalls kenguruer. Kenguruer som er tamme nok til at du kan gå bort til og mate. Noen lot meg også klappe dem. Jeg syns i starten av det var litt skummelt å gå bort til en stor hannkenguru, for de har en positur som er truende. De lener seg på en måte framover og det ser ut som de skal fly på deg når som helst. Så helt til den første kenguruen spiste av hånda mi, var det en litt nervøs spenning mellom oss (meg og dyret). Denne spenninga gikk derimot raskt over til en slags bestevenner-følelse. Det syns i hvert fall jeg.

Mitt første møte med en kenguru...

Denne posituren er litt truende.

"- YES, han liker meg." var bokstavelig hva jeg tenkte.

Veldig morsomme dyr. Fantastisk utseende. 

Etter en halvtime i parken hadde jeg matet og klappet en stor hannkenguru, en mindre hunnkenguru, en liten ungekenguru og en wallabie. Utrolig kult! 

En liten kenguru...

...som spiser av hånda mi....

...og liker meg.

En wallaby

En enda mindre kenguru!

...som nettopp oppdaget et kamera.

Slik følte jeg meg i Cleland-parken. :)

Men plutselig gikk noe opp for meg. Det er jo ikke Kangaroo Island-kenguruer som er de største! Det er de røde kenguruene som er størst. Hvor i parken befant dem seg?

Og herregud de var store! Jeg hadde så vidt gått gjennom porten til området deres da en kjempe hoppet forbi meg. Hjelp var det første jeg tenkte. Jeg fant likevel mot og gikk bestemt (men sakte) bort til to stykk. Plutselig var ikke de forrige kenguruene jeg hadde klappet så truende likevel. Jeg hadde nemlig på forhånd hørt et par skrekkhistorier og skumle rykter om kenguruer. Det ene ryktet stemte. De har fryktinngytende klør på «hendene» og to store klør på føttene.

Uansett, det var bare å stikke fram hånda full av mat. Etter litt tvil fikk jeg en stor kengurumunn knaskende i hånda! Jeg tror du kan se akkurat hva jeg tenkte i det øyeblikket på bildet under.

Oh shit.....oh shit....oh shit....oh shit....oh shit....

Altså røde kenguruer, det største slaget. 

Sjekk ut klørne. Spesielt den ene på bakbeinet. 

"- Vil du ha bank?"

Det er rart. Etter å ha kjørt gjennom Australias outback hvor jeg nesten drepte dyret, så hundrevis av døde på veiene, bannlyste dem i frustrasjon, og gliste som en dust i ren spenning, syns jeg nå kenguruer er dritkule! Jeg vet at kenguruer ikke er like tamme i naturen og at man ikke bør gå bort til en stor rød kenguru som jeg gjorde i denne parken, men jeg koste meg gløgg i hjel mens jeg matet og klappet kenguruer.

De har så kule ansikter! Bare sjekk ut disse bildene og si at kenguruer ikke ser morsomme ut.

Jeg ELSKER dette bildet!!!!!!

Men det var ikke bare kenguruer i parken. Jeg fikk også se en wombat, en tasmansk djevel, slanger, emuer, dingoer pg KOALABJØRNER. Vanskelig å si hva jeg syns var kulest. Hahaha.

Aner ikke hva slags fugl dette var. En slags papegøye-svane.

En emu. Fikk en syk dinosaurfølelse av disse. 

Det var også store fuglebur i parken, men tok bare dette bildet. UNDULATER!!

Aner heller ikke hva dette var....

Wombat(er(?)) er mye større enn jeg hadde trodd. Og ansikter deres er merkeligere enn jeg husket. De er nemlig ganske store. En plakat utenfor innhegningen deres opplyste at de kan veie 40 kilo. De så litt ut som griser med pels.

Veldig merkelige dyr. 

Den ene bare lå og sov. KJEDELIG!

De tasmanske djevlene var også utrolig kule. Jeg kunne umiddelbart se at de var slemme. Blikket deres røpte med én gang at de liker trøbbel. Et inntrykk de store hoggtennene deres kun forsterket. Sekundet etter bildet under ble tatt hoppet beistet faktisk mot kameraet mitt for å drepe. Dekselen har nå et tannmerke! Litt teit av meg å stikke et GoPro-kamera i ansiktet på en djevel, men også totalt verdt det!

Den ser jo ikke snill ut!

«- KOALABJØRNER!» Det var det jeg ropte hvert tiende minutt jeg var parken. For fins det et dyr du MÅ se i Australia mer enn en koala? Nei, det er ikke det. Klokka to ble noen få koalaer tatt med til en innhegning der det var mulig å klappe dem, og (hvis du hadde en formue til overs) holde en. Jeg som hadde som mål å holde en koala måtte dessverre si nei, og «kun» klappe en mens jeg stod nærme. Positiv som jeg er, så skal jeg jo være i Australia i over seks måneder til, så skal nok få til et bilde mens jeg holder en koala før jeg drar! Det er jo punkt én på bøtteliste mi her nede!

Visste ikke at koalaer ble såpass svære. Denne er åtte år gammel og veldig myk. 

Visste du at koalaer ikke har ribbein? Du kan derfor ikke løfte den etter kroppen.

Noe parken manglet var krokodiller. Det er også noe jeg har lyst til å se i Australia. Kanskje ikke mate og klappe en, men ta bilde av en og kanskje bryte litt? Som alle mannfolka gjør på Animal Planet. Null problem! Jeg får ta det samtidig som jeg holder en koala.

De hadde heller ikke noen slanger som var utenfor glassbur men det var kult å se dem likevel. Det er virkelig mange dødelige slanger her nede i Aussie! Grøss…

Digger utseende på slangen, men glad den var i glassbur.

Noen edderkopper eller andre dødelige insekter hadde de ikke til utstilling. Kanskje like greit tenkte jeg.

Det som skremte meg mest i parken var dette skiltet. For en med vepsefobi, ville jeg heller sett et skilt som opplyste om at giftige slanger krøp rundt i parken.

Europeiske vepser aktive i dette området? WTF?!?!

Apropos bøtteliste. Punkt to var i feire nyttårsaften i Sydney for å kunne se et fantastisk fyrverkeri. Det ser mer og mer tvilsomt ut! Med tanke på at jeg skal jobbe i Adelaide til jul, og kanskje fra og med januar gjør det tungvint å reise tur-retur Sydney. Jeg gir likevel ikke opp enda. Hvem vet hva som skjer mellom nå og nyttårsaften?

I tida framover har jeg ikke så mange andre planer enn å jobbe. Jeg og Max tenker kanskje å fra på fotballkamp på fredag. Adelaide United mot Brisbane Roar. Selvfølgelig skal vi sitte med bortesupporterne. Heia Brisbane! Hvis vi er heldige og unngår kveldsskift på fredag, så blir det nok kamp.

Hva ellers er nytt? Jeg har kjøpt Charlie Chaplin-biografien jeg viste dere i blogginnlegget fra Glebe i Sydney. Jeg er litt forkjøla om dagen. Det er jo irriterende. Bilen fungerer enda men den trenger en vask. Det er fortsatt en del rødt støv fra outbacken overalt.

Mer kommer jeg ikke på. Snakkes igjen J

PS: Forsøkte å laste opp video, men internett og en dårlig video-interface her på bloggen motvirker alt jeg gjør. Legger derfor inn video i morgen.