Roadtrip og varmere enn i helvete

Hei igjen!

Det ble dessverre ikke noe blogginnlegg fra Byron Bay. Etter å ha kjørt fra Brisbane kom jeg og Max fram til surfeparadiset på kveldstid, noe som gjorde det vanskelig å finne et sted å sove. Vi forsøkte først å finne noen som kunne hjelpe oss med et sted å sove på et hostell i byen, men det hadde resepsjonen allerede stengt. Dessverre. De fem blonde jentene jeg spurte om hjelp visste heller ikke noe, men det viste seg at de var norske! De første nordmennene/kvinnene jeg har møtt i Australia så langt. De var på tur gjennom en folkehøgskole sammen med over 50 andre norske jenter(!!!). Så uansett hvor mye jeg ville bli igjen der for å snakke litt norsk igjen, og føle meg litt som hjemme, dro jeg og Max raskt videre til en campingplass i nærheten, der vi fikk en plass til bilen. Noe som endte med å bli en lang, fuktig og vond natt. Spesielt for ryggen. Vi hadde nemlig ikke fått skaffet oss en madrass enda.

Østligste punktet i Australia

Byron Bay

Dagen etter kjørte vi litt rundt for å se på de ulike turistattraksjonene stedet hadde å tilby. Gråvær og kjølige forhold gjorde dessverre ikke Byron Bay så vakker som alle har sagt det kan være. Med tanke på at vi ikke fant noen madrass der heller, og de dyre hostellprisene, valgte vi å kjøre 40 minutter til den lille byen Lismore. Der er det nemlig en hel del gårder og farmer hvor vi kunne finne arbeid. Trodde vi...

I stedet endte vi opp på en ny campingplass uten madrass til bilen, men med en stor presenning som skjermet for både lys, vann og insekter. Det var tusenvis av insekter der nemlig. Store som druer! Litt ekkelt. Forsøkte å ta et bilde av en ved siden av fingeren min for å sammenligne, men ble ikke helt vellykket. De var større en det ser ut som!

Vi fant heller ikke noe jobb i Lismore-området. Det viste seg at kaffesesongen ikke var så bra i år, og vinsesongen hadde ikke helt startet. Derfor fant vi nærmeste bibliotek med gratis internett, og søkte oss fram til mulige steder å reise.

En telegfon til en mann ved navn Nick i St. George fortalte meg at han hadde jobb for to personer, og at arbeidet kunne betale rundt 200 dollar om dagen. Jobben bestod av å plukke løk i det lille tettstedet St. George om natten. Rett og slett fordi det er for varmt om dagen (!).
Jeg og Max befant oss likevel rundt sju timer unna, så vi satte oss i bilen og kjørte til Goondiwindi, litt over halvveis til St George. Rett ut i Australias outback!

Jeg hadde ikke sett noen kenguruer til nå, men herregud så mange vi så på vei til Goondiwindi!! Det startet med at vi så en som spiste ved veikanten, før det stadig dukket opp flere og flere jo lenger ut på ettermiddagen vi kom. En to timer lang kjøretur i mørket langs mørke veier innover i New South Wales og Queensland gjorde at vi så minst 100 stykker. Kanskje 50 i live og 50 som var smadret og lå strødd i både vei og veikant. Vi holdt også på å treffe noen på veien, men heldigvis gjorde vi ikke det. De er store som bare det. En kenguruhann kan bli to meter høy. Det vil du ikke ha over panseret! Spesielt ikke på Forden vi kjører.

Vi ble til og med litt lei etterhvert. Vi måtte kjøre sakte med full fokus på veikanten for å ikke krasje inn i dem. Likevel var det moro å se skyggen av kenguruer hoppe over veibanen.

I dag (fredag) kom vi fram til St. George. Og her er det varmt dere! Værmeldinga sa 40 grader, og i morgen er det meldt 42. Ikke rart arbeidet foregår om natta. Vi stakk innom Glenheim Backpackers for å snakke med eieren Nick, men han var ikke til stede akkurat da. Derfor sitter jeg nå på det lille biblioteket i byen mens vi venter på at han skal svare på telefonen.

Alt er bra med meg. Jeg håper bare at vi kan jobbe her en stund og spare opp litt penger igjen. Hver gang jeg bruker penger nå føles det kjipt. Rett og slett fordi jeg ikke har den tryggheten at jeg kommer til å tjene dem inn igjen, Det vil jeg ha!

PPPPS: Fikk ikke lagt inn flere bilder, men har masse!!! Som kommer med en gang internett finnes i skikkelige former.

Snakkes senere :)