Unødvendig lang gåtur og iskaldt strandliv

Hei. 

Det forrige innlegget mitt, som kom i går, handlet som kjent mest om flyreisen ned til Australia og møtet mitt med backpackerlivet. Noe frustrasjon var også kanskje tydelig inkludert i teksten. Men selv om jeg ikke vet helt hva jeg holder på med her nede enda, føler jeg likevel det er viktig å få fram at jeg har opplevd og sett ett par ting også, selv om det bare har gått straks tre dager. Klokka nærmer seg nemlig raskt 19.00 her mens jeg skriver dette.

På fredag, den samme dagen jeg ankom Sydney, gikk jeg bare for meg selv rundt om i byen. Satt i sola i ulike parker og nøt deilige australske mat- og drikkevarer som croissanter, cappuccinoer, en Big Whopper og bananer. Alltid spennende å prøve maten i ulike land!

Fredagen gikk altså ikke til mye annet enn å komme på plass på rommet (som jeg deler med fem andre), dusje og vaske meg (etter 47 timer på reisefot), og et par gåturer rundt i området for ikke å sovne tidligere enn jeg trengte. På kvelden var det også en slags samling nede i baren som ligger i kjelleren på hostellet. Der orket jeg bare være til rundt klokka 22. Da måtte jeg rett og slett opp på rommet og sove.

Jeg fikk ikke sove natt til lørdag. Selv etter en dritlang flytur uten mye søvn, gikk det heller ikke helt smertefritt å sove i en seng igjen. Kanskje fordi jetlagen ødela. Klokka var jo ikke mer enn 15 i Norge da jeg la meg her nede. Og kanskje var det også fordi en fyr på rommet valgte å ta med en jente tilbake hit ved 04-tida. Og nei, de skulle ikke bare sove sammen. For en start på hostellivet. At noen vil parre seg med noen på et rom hvor fem andre ikke får sove (på grunn av nettopp det) skjønner jeg ikke. Heldigvis hadde jeg sov-i-ro øreplugger, men det hjelper ikke helt i slike sammenhenger.

Men, over til noe helt annet. På lørdag tok jeg og en tysk romkamerat ved navn Max oss en tur til Sydney Harbour Bridge. Den går over vannet ved operaen og gir en fantastisk utsikt på det kjente landemerket. Slik som bildet under viser.

Utsikt fra Sydney Harbour Bridge.

Sydney sett fra Harbour Bridge.

Deretter valgte vi å gå videre mot Taronga Zoo, noe som viste seg å bli en gåtur på flere timer. Heldigvis fikk vi se mye fin natur på veien. En mager trøst egentlig. 

Utsikten underveis på gåturen til Taronga Zoo.

For da vi endelig kom fram til dyreparken fant vi ut at det går en ferge fra havna til dyreparken som tar 12 minutter. Så da tok vi bare den tilbake, og fikk se operaen fra en annen flott vinkel, nemlig fra vannet.

Senere på lørdag deltok jeg og Max i Beer Pong-turneringa på hostellet. Noe som gikk skikkelig dritt da vi tapte i første runde. Heldigvis fikk vi spille videre på et bord ingen brukte, og etter en times tid med øving, ble vi selvsikre nok til å utfordre et jentelag som verken kunne reglene, eller behersket det engelske språket. Vi ble knust igjen! Det er noe med den useriøse måten jenter kaster en ping pong-ball på som fungerer irriterende bra for dem.

Etter to nye tap og en seier(!) valgte vi å dra på leting etter en pub som viste europeisk fotball. Da tidsforskjellen gjør at de tyske seriekampene starter klokka 23.30 i Sydney, var jo det en perfekt måte å runde av lørdagen på. Og tror dere ikke vi fant den perfekte puben? Den heter Cheers og er der Bayern Münchens supporterorganisasjon i Australia samles i Sydney. Så da ble vi sittende og se på (en dessverre dårlig) Bayern-kamp på storskjerm med presidenten i Red Kangaroos Australia (navnet på organisasjonen).

Natt til søndag sov jeg hele åtte timer, uten å våkne av verken parringslyder, vond nakke eller noe annet. Kjempedeilig!

Jeg og Max bestemte oss i 12-tida for å stikke til Bondi Beach, en kjempestor strand med store bølger, grønt vann og hvit sand. Temperaturen i lufta var dessverre kaldere enn jeg hadde foretrukket, og det var faktisk iskaldt å sitte på stranda i shorts og t-skjorte. Sommeren er ikke helt i gang i Australia enda.

Bondi Beach

Jeg smiler ikke fordi jeg fryser. 

Hvorfor tar alle jenter slike bilder?

Derfor valgte vi å bevege oss isteden, og etter lørdagens maratonmarsj, kunne vi jo ikke være dårligere i dag, så vi satte i gang med en «Coastal Walk». En rundt seks kilometer lang gangvei langs kystenfra Bondi Beach til Coogee Beach. En helt perfekt gåtur langs flott natur som endte i en mat og vinfestival i Coogee.

Starten på Coastal Walk.

På kanten av et stup med Bondi Beach i bakgrunnen.

 

Slik gikk gangveien langs kysten. 

Så jeg har jo fått sett en god del og vært en del steder til å ha vært i byen i snart tre dager. I morgen har jeg ingen andre planer enn å delta på orienteringen min, og få fikset en del saker. Oppholdet mitt ved Wake Up-hostellet er egentlig over på tirsdag, så i morgen bør jeg finne en jobb og et annet sted å bo. I hvilken by det viser seg å bli vet jeg ikke.

Jeg legger også ut noen bilder på Instagram. Sjekk ut @Magnus_la.