Avreise nærmer seg

Hei!

Om det er noen som leser denne nystartede bloggen uten å vite hvem jeg er, så heter jeg Magnus Lutnæs Aas. Onsdag 17. september reiser jeg til Australia for å bli borte (slik planen ser ut nå) i ni måneder. Etter mange utrolige måneder i Australia, fem dager på Fiji og ti dager i Los Angeles lander jeg i Oslo igjen 17. juni. Men det er lenge til.

Jeg reiser gjennom selskapet GoXplore, og skal jobbe og reise rundt i landet Down Under. Etter fem og et halvt års studier, og to bachelorgrader på CV'en ønsket jeg å komme meg bort fra pc-skjermen og ut i noe nytt og ukjent. Å ja, jeg ser ironien i at en blogg skrives foran en pc. Så hvorfor ikke dra alene til andre sida av verden uten å ha backpacket tidligere?

Før jeg begynner å snakke om mangelen på reisenerver, så føler jeg at jeg bør ta for meg tittelen på bloggen. Ja, det er en referanse fra Hobbiten. Tar du ikke referansen, så bruk vår gode venn Google.
Med tanke på hvor stor filmnerd jeg er og hvor nærme Australia ligger landet filmene ble spilt inn i, syns jeg det var en morsom vri på en reiseblogg. Dessuten skal jeg jo tilbake en gang også. (Akkurat som tittelen påstår).

Så, litt om meg.

Navn: Magnus Lutnæs Aas Alder: 25 Hjemby: Moss

Jeg har aldri backpacket tidligere, men jeg har i hvert fall en stor nok sekk og alle nødvendige papirer i orden. Håper jeg. Det jeg sliter med å finne ut er hva jeg skal ta med meg. Ordensmennesket i meg tenker lister, sortering og oversikt. Derfor ligger alt jeg tror jeg skal ha med meg sortert på gulvet. Hva som til slutt ender opp i sekken er foreløpig uklart. Så lenge jeg husker hodetelefoner, bøkene, mikrofiberhåndkle og sko skal det nok gå greit uansett! 

Klokka er rundt 23.00 mandag kveld når jeg skriver dette innlegget, og om et døgn skal alt være pakket og klart, før turen på 45 timer (med tidsforskjeller) starter onsdag kl. 13.15. (Oppdateringer vil selvsagt komme underveis). Det eneste snev av nerver eller nervøsitet jeg kjenner handler om jeg har husket på alt. Ikke selve reisen. For når begynner egentlig reisenervene å dukke opp? 

Det jeg har tenkt en del på er at jeg skal være borte fra familien. De siste seks åra har jeg bodd i Lillehammer, Bodø og Oslo. Med unntak av det ene året i Tigerstaden har jeg mista en rekke familiesammenkomster. Noen ser kanskje på familiebursdager som noe man kan miste en gang eller to, men jeg mistet rundt 15 familiebursdager i løpet av disse seks årene. I tillegg mistet jeg dåpen til nevøen min Mikkel og fødselen til niesa Ingrid. 
Derfor har jeg de to siste ukene (mine to ferieuker denne sommeren) samlet familien til fellesmiddag og vært mye sammen med pappa, mamma og søster med familie. 

Forrige søndag fikk jeg derfor også vært med i dåpen til niesa, noe som viste seg å utvikle seg til bryllup der søster og svoger overrasket alle med å da, ja, gifte seg. Dette er stunder jeg setter stor pris på og kommer til å være øyeblikk jeg vil huske i lang tid. 

Familiesammenkomst: F.v. Lise, nevø Mikkel, Pappa, svoger Erik, meg, Mamma, søster Ida. Ikke tilstede: niese Ingrid (lagt seg). 

Du har kanskje lagt merke til det, men jeg har tatt bildene med et GoPro-kamera. For en fantastisk oppfinnelse! Det skal jeg ta med meg til Australia. Litt teit å la det ligge igjen. Forhåpentligvis kommer det til å bli mye bilder og videoer på bloggen her underveis.

Snakkes på onsdag. Da setter jeg meg på flyet sør-vestover (?).

Følg meg på Twitter: @magnusla og Instagram: magnus_la. Her vil det komme oppdateringer også.