En laaang reise

Hei igjen!

Da har det gått fem dager siden mitt forrige og første innlegg. Klokka er nå litt over åtte lørdag morgen etter min første natt i Sydney. Så innlegget i dag kommer til å handle om reisen min ned hit og mitt første møte med backpackerlivet.

Aller først vil jeg bare si takk og lov for at reisen er unnagjort!! Jeg har aldri vært så sliten etter en reise noen gang. 47 timer tok det fra jeg dro hjemmefra til jeg var framme på hostellet i Sydney. 47 timer!

Flyturen på halvannen time fra Oslo til Helsinki gikk greit, da motet var på topp og eventyrlysten begynte å dukke opp. Dessuten hadde jeg bare 90 minutter på meg etter at flyet hadde landa før flyet til Bangkok skulle av gårde, så det hele gikk ganske fort for seg.

Da det kom til flyturen til Thailand visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente, da jeg aldri hadde flydd en såpass lang flytur tidligere, men siden det var en nattflyvning på over ti timer så ønsket jeg i hvert fall å få et teppe. Og det gjorde jeg. Til min overraskelse hadde jeg fått vindusplass og det lå et teppe, ei pute og hodetelefoner på alle setene. Det var også en egen skjerm med et overraskende godt utvalg filmer. Kveldstimene ble derfor brukt til å se på All About Eve og The Simpsons Movie.

Ikke akkurat storskjerm, men helt ok.

I forkant hadde jeg også planlagt at jeg skulle få sove på de to lange flyturene. Øreplugger var kjøpt inn, og jeg hadde teppe og pute. Likevel var det umulig. Jeg tror jeg duppet av i rundt to timer, men det var det nærmeste jeg kom søvn på vei til Bangkok.

Jeg hadde lenge visst at det kom til å bli en lang dag på flyplassen i Thailand. Flyet mitt fra Helsinki landet rundt 07.30 torsdag morgen og flyet til Sydney gikk ikke før 18.30. Det ventet derfor elleve timer med venting i avgangshallen på meg, alene.

Det har jeg forresten kanskje ikke nevnt. Da jeg planla å reise til Australia ønsket jeg opprinnelig å reise ned i slutten av september måned, men på grunn av dyre flybilletter ble jeg spurt av GoXplore om jeg kunne reise ned tidligere. Noe jeg sa ja til. Det som da var rart var at flyreisen min ble booket inn dagen etter at åtte andre nordmenn reiste fra Oslo til Sydney gjennom samme program. Jeg var den eneste som dro ned onsdag 17. september. Så i stedet for å ha noen å prate med som skal på samme eventyr som meg, så ble det en ensom flytur rundt jorda.

Jeg forstod ikke helt hvorfor GoXplore gjorde det sånn, men jeg var likevel optimistisk, da jeg spurte om jeg i hvert fall kom til å møte dem der ned, og fikk ja til svar. Mer om den skuffelsen senere.

Etter elleve langtekkelige timer på flyplassen i Bangkok satt jeg meg klokka 18 endelig om bord i flyet som skulle frakte meg den siste veien til Sydney. Igjen lå det tepper, puter og hodetelefoner klare på setene, men som tidligere ble det ikke annet enn halvsøvne på den ni timer lange flyturen.

Pass- og sikkerhetskontrollen på flyplassen gikk smertefritt. Med sekken full av godkjente visumsøknader og andre viktige dokumenter, var det nesten litt skuffende å suse gjennom kontrollen uten å måtte vise noen av disse papirene jeg hadde brukt mye tid på å forberede.

Etter mye om og men, blant annet timesvis av køer i passkontroll og bagasjehenting, kom jeg meg endelig ut i ankomsthallen på flyplassen. Nå var målet å finne ut hvor jeg skulle gå for å møte de som skulle frakte meg til hostellet. Og jeg må bare si det. Det var ikke bare bare. For en som aldri har backpacket tidligere, og derfor heller ikke vet hvordan slike ting fungerer, var det vanskelig. Beskrivelsen jeg hadde fått stemte ikke, og personen ansvarlig for transporten var mer opptatt av å prate i telefon enn å snakke med noen av de som ventet. Alt jeg fikk til svar var: «Just a moment». Det var bare flaks jeg fulgte etter henne da hun plutselig gikk til bussen.

Hostel

Mellom klokka 09 og 09.30 ankom jeg hostellet Wake Up. Der fikk jeg en hel del ting i hendene, som blant annet matkuponger, simkort, wifi-kuponger og romnøkkel. Ingenting jeg forstod hvordan fungerte.

Jeg fikk også beskjed om at orienteringa jeg skulle være med på vil finne sted på mandag. De åtte nordmennene jeg nevnte tidligere, var på orientering da jeg stod i resepsjonen for å sjekke inn. Dette skuffet meg stort. Jeg trodde jeg ville bli med den gruppa da jeg kom ned alene dagen etter dem, men slik viste det seg å ikke være.

Men, som jeg sier til meg selv, det kan jeg ikke gjøre noe med. Selv om det da var skummelt å vite at jeg ikke skulle bli kjent med andre nordmenn, og at jeg nettopp hadde fått saker i hendene jeg ikke visste hvordan fungerte (fikk det til etter hvert), så tok jeg meg heller en lang gåtur rundt i byen. Og for en fin by! Skyskrapere, parker med uvante og for meg eksotiske dyr, irriterende få søppelkasser langs fortauene, og fotgjengerfelter som aldri får grønt lys.

Her er det mye nytt jeg må bli vant til. I dag tenkte jeg å få stukket bortom det berømte Operahuset. Snakkes!